Mannen i Mariusgenseren er død

Marius Eriksen ble 86 år gammel. Under Den andre verdenskrig var han jagerflyger i 332-skvadronen og like etter krigen ble han norgesmester i slalåm to ganger (1947 og 1948).

Eriksen var storebroren til den mer kjente alpinisten Stein Eriksen som kapret OL-gull i storslalåm i 1952. Da var Marius blitt trener for de norske damealpinistene.

Også familien var idrettskjendiser i sin tid: Faren til de to alpinistene var idrettsmann. Marius senior deltok i sommer-OL i 1912 hvor han tok bronse i lagturn, mens mor Birgit «Bitten» Eriksen var initiativtaker til «Damenes Skiklubb» i 1933.

Modell for genseren

Men det var de utenomsportslige aktivitetene som fikk Marius jr. virkelig frem i rampelyset. Den kjente Mariusgenseren er oppkalt etter ham. De aller fleste av oss har sett bildet av den smilende Marius Eriksen på forsiden av strikkeoppskriften fra Sandnes Uldvarefabrik designet av Unn Søiland Dale i 1953, en forside som fortsatt dukker som reklame for genserne.

Marius Eriksen skal ha fått kr 300,- (rundt 3.700 i 2008-verdi ) for at portrettet fra den norske skikomedien «Troll i ord» skulle brukes som forside på oppskriften, i tillegg til at hans navn Marius ble navnet på strikkemønsteret.

Søiland Dale hyret nemlig inn Marius som modell. Både Marius og Stein, som hadde vokst opp i Holmenkollen, var en del av den norske kjendisverdenen etter OL i Oslo i 52. Opprinnelig skal olympiamester Stein ha vært ønsket som fotomodell for genseren, men han måtte si nei fordi han kunne miste amatørstatusen sin.

Mønsteret på strikkegenseren var inspirert av bordene på en setesdalskofte, og antall solgte mariusmønstre skal ha kommet opp i mellom tre og fem millioner oppskrifter siden 1954.

Krangel om opphavsrett

Siden 50-tallet har Marius-genseren også vært en kime til konflikt:

Ifølge biografien «Marius - Skiløper - Jageress - Krigsfange» fra 2002 skal mor Bitten Eriksen ha strikket en mariusgenser allerede mens sønnen satt i fangenskap i Tyskland.

Men Mariusgenser-designer Unn Søiland Dale var på 90-tallet involvert i flere saker for å få slått fast retten til å stå oppført som designer på genseren. Fra Sandnes Uldvarefabrikk fikk hun innrømmet at de var nødt til å navngi henne ved opptrykk av håndstrikkmønstrene. I en annen sak ble det inngått et forlik hvor Dale Fabrikker A/S måtte stoppe produksjonen og betale designeren en erstatning på 250.000 kroner for å ha produsert mønsteret i maskinutgave.

Jagerpilot og filmstjerne

Marius Eriksen var imidlertid mer enn kun "mannen i Mariusgenseren". Løytnant Marius Eriksen var jagerflyver i 332-skvadronen og ble skutt ned i sin Spitfire den 2. mai 1943. Han satt som krigsfange i Polen frem til frigjøringen i 1945.

For krigsinnsatsen ble han tildelt flere medaljer, inkludert Krigskorset med sverd, Distinguished Flying Medal (Storbritannia) og Silver Star (USA).

En skikomedie fylt med mariusgensere. Henki Kolstad i full mundur. Marius i bakgrunnen (Foto: Scanpix)

I 1954 debuterte han som filmskuespiller i nevnte «Troll i Ord». Eriksen fikk rollen som kjekk skitrener.

I filmen «Slalåm under himmelen» (regi: Edith Carlmar, 1957) spiller han jetjagerflyver på F-84 Thunderjet som dør i en krasjlanding på slutten av filmen. Eriksen er også oppført som norsk skuespiller i «The Internet Movie Database»

Marius Eriksen fikk fem barn med Bente Ording Eriksen og hadde 15 barnebarn og to oldebarn da han døde den 6. juli. Han bisettes i Vestre Aker kirke onsdag ettermiddag.

(Kilder: Store Norske Leksikon, Wikipedia, IMD, «Marius - Skiløper - Jageress - Krigsfange», Lillunn as)

Vi gjør oppmerksom på at enkelte saksopplysninger i saken er endret og lagt til i etterkant av publisering.