Full krangel om antall krigsofre

DØDE I KRIG: Palestinere sørger over Hani Aturabini som tidligere i juni døde i kamp mot den israelske hæren på Gaza-stripen. Aturabini       Normal   0   21         false   false   false                             MicrosoftInternetExplorer4   <![endif]-->     <![endif]--> føyer seg dermed inn i statistikken over falne i direkte krigshandlinger. (Foto: Scanpix)
DØDE I KRIG: Palestinere sørger over Hani Aturabini som tidligere i juni døde i kamp mot den israelske hæren på Gaza-stripen. Aturabini føyer seg dermed inn i statistikken over falne i direkte krigshandlinger. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pNorsk forskningsprosjekt får kritikk fra utenlandske forskere.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

(ABC Nyheter): At både soldater og sivilbefolkning dør i krig er det liten tvil om, men hvordan skal man beregne antallet som har falt under en konflikt? Det er spørsmålet fredsforskere nå diskuterer og som tar utgangspunkt i en norsk rapport utgitt av

Nils Petter Gleditsch ved Prio teller kun falne som har omkommet i direkte krigshandlinger. (Foto: Scanpix)Nils Petter Gleditsch ved Prio teller kun falne som har omkommet i direkte krigshandlinger. (Foto: Scanpix)

International Peace Research Institute (Prio) i Oslo.

Mens Prio hevder at rundt 10 millioner har mistet livet i direkte krigshandlinger i perioden 1946-2002, mener andre forskere at tallet kan være så høyt som både 30 og 40 millioner døde.

Årsaken til de høyst ulike tallene er måten å telle antall ofre på.

- Vi har sett på både militære og sivile dødsfall, men kun de som dør i direkte krigshandlinger, sier professor ved NTNU og forsker ved Prio, Nils Petter Gleditsch, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Full av svakheter

Forsker Ziad Obermeyer ved Harvard University har kommet frem til at antall døde fra 1955-2002 er tre ganger så høyt som Prios beregninger. Obermeyer og hans team har foretatt spørreundersøkelser i 13 konfliktfylte land. Deretter har de laget en statistisk analyse basert på forskjeller mellom Prios data og intervjudataene.

- Undersøkelsen til Obermeyer er full av hull og svakheter. Tallene er mildt sagt upålitelige, mener Gleditsch ved Prio.

Men Obermeyer har igjen lite til overs for Prio-resultatet.

- Det er altfor lavt, sier han til nyhetsbyrået AP.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Har inkludert sult og folkemord

Men forskningskonflikten går ikke bare mellom Prio og Obermeyer. Også en tredje forsker, Milton Leitenberg, ved universitetet i Maryland, har regnet seg frem til alternative tall.

Ved å inkludere dødsfall på grunn av fangeleire, folkemord, dårlig helsetilstand og sult mener Leitenberg at over 40 millioner har dødd på grunn av krig siden andre verdenskrig. Og Leitenberg sier følgende om Prios tellemåte:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er egentlig en konstruert virkelighet som gir deg kanskje ti prosent av den egentlige totalen. Samfunnsforskere har en lei vane med å sette vilkårlige kriterier, kommenterer Leitenberg overfor AP.

Men Prio ønsker ikke å bruke en så vid definisjon som Leitenberg.

- Disse indirekte virkningene av krig har vi ikke pålitelige og sammenliknbare tall på, mener Gleditsch.

Blander sammen to dødsformer

Prios tall er basert på væpnede konflikter mellom to organiserte parter hvor av minst én er en regjering.

Med andre ord er situasjoner hvor regjeringen tar livet av uorganiserte mennesker (som i nazi-Tyskland eller Stalins Sovjet) ikke tatt med i tellingen.

- Disse bør heller ikke være med. Det er et annet fenomen og Leitenbergs metode blander sammen disse formene for død, erklærer Gleditsch.

- Men er det ikke slik at etter andre verdenskrig har det ikke vært én krig hvor flere soldater har blitt drept enn sivile? Blir dermed ikke Prios statistikk feil?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er en utbredt myte at i gamle dager så var 90 prosent av de døde soldater og i dag er 90 prosent krigsofre sivile. Det er ikke noe faglig grunnlag for å hevde dette. Andelen drepte sivile varierer fra krig til krig og våre tall inkluderer sivile drept i krigshandlinger, presiserer Gleditsch.

Artikkelen fortsetter under annonsen

58.000 vs 1,5 millioner døde

Prios arbeid om væpnede konflikter er et samarbeid med universitet i Uppsala i Sverige og instituttets tall på rundt 10 millioner døde i krigshandlinger etter andre verdenskrig er en syntese av arbeider til demografer og historikere, supplementært med tall fra media, myndigheter og ikke-statlige grupper.

Et eksempel på hvor forskjellig dødsstatistikken er kan man få ved å ta en titt på de ulike forskernes beregninger på antall døde i krigen mellom India og Pakistan i 1971.

Mens Prio har kommet frem til 58.000 døde i direkte krigshandlinger, melder Obermeyer at 269.000 har omkommet i voldelige krigsdødsfall. Leitenberg derimot konkluderer med at 1 million sivile og 500.000 soldater mistet livet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette tilfellet mener Prio godt illustrerer hvorfor deres tellemåte er den mest pålitelige.

- India og Pakistan er veldig fattige land hvor det hele tiden er høy dødelighet på grunn av underernæring og sykdom. Spørsmålet blir da hvordan du skal beregne hvor mange flere som døde på grunn av krigen, sier Gleditsch.

Dør nå 30.000 årlig

Men det er ikke bare tellemåten forskerne strides om. Også hvorvidt det er en tendens til en nedgang i antall falne er også diskutert. Ja, mener norske Prio. Nei, mener Obermeyer ved Harvard.

- Det er ikke noe bevis som støtter en nedgang i krigsdødsfall, sier Obermeyer til AP.

Ifølge Prio har det vært en takkete kurve siden andre verdenskrig med spesielt høye topper under krigene i Korea og Vietnam.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- For tiden er det rundt 30.000 som dør som et direkte resultat av krigshandlinger, mens i toppåret 1950 var det 685.000, sier Gleditsch som tror det er to hovedårsaker til nedgangen i antall falne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Etter den kalde krigen var over i 1989 har USA og Russland (tidligere Sovjetunionen) samarbeidet i stedet for å støtte hver sin side i lokale konflikter. Dermed får også FN spille en mye større forhandlingsrolle og det er flere fredsbevarende styrker nå, sier den norske professoren som også begrunner økningen av de liberale faktorene i internasjonal politikk.

- Land som handler mye med hverandre, slåss mindre. Økende velstand og demokrati har bidratt til at krig i større grad ses på som en foreldet måte å løse konflikter på, konkluderer Gleditsch.

Figuren viser hvor mange som omkommet i direkte krigshandlinger siden andre verdenskrig. Tallene for 2006/2007 er foreløpige.Figuren viser hvor mange som omkommet i direkte krigshandlinger siden andre verdenskrig. Tallene for 2006/2007 er foreløpige.