«Michael Jackson» – Stein Johan «Steinjo» Grieg Halvorsen (Gyldendal)Nær-Michael opplevelser

NED PÅ JORDA: En såpass utenomjordisk artist som Michael Jackson, har godt av en nordmann som trekker ham inn i kjente omgivelser, skriver vår anmelder om den første norske Jackson-biografien. (Foto: Scanpix)
NED PÅ JORDA: En såpass utenomjordisk artist som Michael Jackson, har godt av en nordmann som trekker ham inn i kjente omgivelser, skriver vår anmelder om den første norske Jackson-biografien. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pMichael Jackson har godt av en nordmann som trekker ham litt ned på jorda. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stein Johan Grieg Halvorsen er i slekt med to av Norges største komponister, Edvard Grieg og Johan Halvorsen.

Men det var Michael Jackson som gjorde ham interessert i musikk. Nå har han skrevet den første norske Jackson-biografien.

En såpass utenomjordisk artist har godt av en nordmann som trekker ham inn i kjente omgivelser. Som barn sover Steinjo med Guinness Rekordbok 1985 under hodeputa, den med Michael på forsiden. Som ungdom stjeler han plakatene til Jackson-filmen Moonwalker fra t-banen i Oslo. Som voksen sitter han i lugaren til Synøve Svabø på danskebåten og ser helten bli frikjent i retten.

Ungdommelig preg

Steinjo er kjent som en kreativ og musikalsk komiker fra NRK-serien Slå på ring. Fullt så kreativ er han ikke med språket, og leseren må tåle utslitte fraser som «koste hva det koste ville» og «til alt overmål».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Biografien er rettet mot ungdom, og blandingen av begeistring og et litt keitete språk gir boka et ungdommelig preg. Den er perfekt for idoldyrkende tenåringer som egentlig ikke er så glad i bøker. De som vil ha en kultursosiologisk analyse må lete andre steder.

Vennskapelig

Man kunne frykte at en kjempefan som Steinjo bare ville komme med superlativer og forsvarstaler på idolets vegne. Men forfatteren har et eget liv, og ser seg ikke blind på Michaels suksess. Idolet beskrives mer som en venn enn som en forelskelse. Riktignok en venn man må være overivrig for å få møtt. Da Michael besøkte Norge i 1992, kom det godt med at Steinjos far var bestevenn med Diana Ross’ svigermor. Men nær-Michael opplevelsene er mer interessante enn det korte håndtrykket han får med stjernen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2001 klarte Steinjo å overbevise NRK om at han måtte gjøre et viktig opptak i New York. Slik fikk han med seg Michaels to jubileumskonserter i Madison Square Garden. Viktige opptak ble det, men ikke til hans eget TV-show. 10. september filmer han Jackson som fremfører Billie Jean. 11. september filmer han et rasende World Trade-tårn. Hadde han ikke forsovet seg etter Jackson-festen, ville han vært død. Planen var å filme en tullemusikkvideo på taket av World Trade Center.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mindre kjente fakta

Dagen før dagen var det også for Steinjo da Michael døde. Et halvt døgn senere skulle boka trykkes, men han rakk å skrive en nekrolog i coveret. Dermed får han med seg hele karrièren til superstjernen, fra han danser til rytmen av vaskemaskinen som ettåring. Steinjo lykkes med en nesten umulig oppgave; å gi oss fakta vi ikke har hørt tusen ganger før. Mysteriet Michael blir slett ikke løst, men vi underholdes hele veien.

Det mest negative ved boka er at den er så kort, en innvending man også kan ha mot Michaels liv. Men man sitter igjen med følelsen av at både Steinjo og superstjernen ga det de hadde. Fordelen med en brå slutt, er at leseren får lyst på mer. Man går straks inn på YouTube for å finne a cappella-versjonen og Pepsi-versjonen av Bad.