The Dead Weather: «Horehound» (Thirdman/Columbia/Sony)

Vellykket horehund

IKKE SOLFYLT: Er du lei av solfylt badelykke? Da er «Horehound» å anbefale. (Foto: Thedeadweather.com)
IKKE SOLFYLT: Er du lei av solfylt badelykke? Da er «Horehound» å anbefale. (Foto: Thedeadweather.com)

<pThe Dead Weathers siste plate er godkjent. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Horehound»«Horehound»

(ABC Nyheter): Jack White har utviklet seg til å bli det nye årtusenet viktigste amerikanske rockemusiker. Fundamentet har vært hans plater med duoen The White Stripes, der han og kollega Meg White har lykkes med å bringe dekonstruksjonsblues til en ny generasjon rockefans.

Riktignok var Jon Spencer og hans Blues Explosion godt i gang med et tilsvarende prosjekt, da White Stripes rød-hvite plater dukket opp, men Spencer måtte se seg slått på oppløpssida av et band med større rockstjerne-kraft. (La det være sagt, Blues Explosion er vesentlig mer interessante rent musikalsk enn The White Stripes).

Men Jack White er renessanseartisten som ikke legger begrensninger på seg selv, han har lykkes både som skuespiller (borgerkrigsdramaet «Cold Mountain»), han går Rick Rubin i næringa som produsent av countrylegender (Loretta Lynn), han fronter det noen hakk mer konvensjonelle rockebandet The Raconteurs og han kan sette seg bak trommene med et hvilket som helst nytt band. Og beholde oppmerksomheten.

The Dead Weather er det man i 1969 ville ha kalt en supergruppe, to deler Raconteurs (White og Jack Lawrence), en del Queens Of The Stone Age (Dean Fertita) og en del The Kills (Alison Mosshart), men som i 2009 bare er business as usual når Jack Whites navn er involvert.

«Horehound» er, ikke overraskende, ingen easy listening poprockplate. White og hans medkombatanter sager i vei med groover og gitarflerring av det mest intense slaget. Ved siden av ti musikkstykker komponert av kvartetten, hver for seg, to og to eller i fellesskap, inneholder «Horehound» også en overbevisende råkjøring over Bob Dylans «New Pony», originalt på 78-albumet «Street Legal».

Sangerinnen Alison Mosshart har stemmeklangen som trenges for dette rockgotiske prosjektet, som musikalsk kobler tidlig Nick Cave med Led Zeppelins blytunge ras.

Jack White har selv tatt hånd om produsentjobben og således er «Horehound» befriende fri for kontemporære lydmessige påfunn. White har forstått at musikk som skal vare, ikke må falle for fristelsen til å rote seg bort i «det siste, nye».

Det betyr ikke at The Dead Weather er å betrakte som et retroband, bare at bluesen tåler mange opphold i de aller varmeste smiene.

«Horehound» er plata å sette tenna i om den obligatoriske jakten på popal solfylt sommerlykke begynner å gå deg på nervene. Her er været, som spådd, steindødt.

Personvernpolicy