Afghanske kvinner vil kaste burkaen

En afghansk kvinne kikker på utvalget i en burkabutikk i byen Herat, vest i Afghanistan. Under Taliban-styret i Afghanistan ble alle kvinner tvunget til å gå i den heldekkende drakten, der ikke engang øynene er synlig. Etter Talibans fall i 2001 er andre muslimske kvinnedrakter blitt mer vanlig. Foto: REUTERS / Mohammad Shoiab / SCANPIX
En afghansk kvinne kikker på utvalget i en burkabutikk i byen Herat, vest i Afghanistan. Under Taliban-styret i Afghanistan ble alle kvinner tvunget til å gå i den heldekkende drakten, der ikke engang øynene er synlig. Etter Talibans fall i 2001 er andre muslimske kvinnedrakter blitt mer vanlig. Foto: REUTERS / Mohammad Shoiab / SCANPIX

<pBurkaselgeren Nehmatullah Yusefy må snart utvide vareutvalget i butikken sin. Siden Talibans fall er salget av den heldekkende kvinnedrakten halvert.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stadig flere afghanske kvinner ønsker nemlig å bruke andre varianter av islamske klesdrakter, som har til hensikt å beskytte dem mot menns blikk og begjær.

Yusefy har solgt lyseblå burkaer, som også dekker kvinnenes øyne, i den afghanske byen Herat i ti år. Men han hevder selv at han ikke er noen tilhenger av drakten.

– Jeg håper, om Gud vil, at Afghanistan vil gå enda mer framover, at folk vil bli mer fordomsfrie og fornuftige, slik at en kvinne kan gå fritt rundt på markedet, sier han, og forteller at han ikke har krevd at kona eller deres to døtre skal bruke burka.

Atskillelse

– Det er god utsikt her innefra, mener burkaselgeren Nehmatullah Yusefy, og viser til det heklede panelet. Foto: Scanpix– Det er god utsikt her innefra, mener burkaselgeren Nehmatullah Yusefy, og viser til det heklede panelet. Foto: Scanpix

Under Talibans styre ble det innført strenge regler for å oppfylle den islamske regelen om purdah som handler om at kvinner og menn skal være atskilt. Ved siden av å hindre kvinner i å bevege seg fritt, førte det til at burkaen ble utbredt.

I dag er en såkalt mantau chalvar blitt et vanlig syn i gatene i Afghanistans hovedstad Kabul. Det er en lang kåpe som brukes over bukser, og følges av et sjal som dekker hodet og knyttes under haken. Men Kabuls kvinner er generelt friere enn sine medsøstre andre steder i landet.

I mer konservative Herat, vest i landet, er shador namaz et vanlig syn. Det er et tøystykke som dekker hodet og henger løst rundt kroppen, men der ansiktet er synlig.

Yusefy selger mellom 5 og 15 burkaer om dagen, men vil etter hvert gå over til å selge shador namaz, som blir stadig mer populært. Det vil gi dobbelt så mange kunder og øke salget, håper han. Det til tross for at enkelte fortsatt mener denne klesdrakten går over streken.

Yusefy medgir at afghanske menn har noe av ansvaret for at kvinner må dekke seg til.

– Menn bør ikke stirre, kanskje det er deres skyld at de ser. Om en kvinne går på markedet uten å dekke seg til, vil hundre par øyne se på henne. Det er klimaet her, sier burkaselgeren.

Får hodepine

Mellom rosebusker og marmorgravstøtte utenfor en helligdom i Herat, spaserer kusinene Margol og Amirejan Abdulzai. Margol har løftet litt på burkaen for å få litt frisk luft inn på ansiktet. Amirejan har på seg en shador namaz dekorert med hvite blomster.

– Familien liker ikke at jeg bruker chador namaz. Men jeg liker ikke burka, det opprører meg, jeg kan ikke puste ordentlig i den, sier 18-åringen.

Hennes kusine har imidlertid brukt burka siden hun var 15, slik familien ønsker.

– Familien sier shador namaz ikke er bra. Du skjønner, hvis du ikke bruker burka og ansiktet ditt vises, vil folk bare sladre om deg, sier Margol og småler.

Men hun innrømmer at burkaen gir henne hodepine.

– Den presser på hodet mitt, særlig hvis den er sydd for stramt, sier hun.

Amirejan vil gjerne gå over til den enda mer liberale mantau chalvar.

– De sier at Afghanistan er fritt og at kvinner burde få pusterom. Men nei, moren din, tanten og familien sier at du må bruke burka. Jeg liker det bare ikke. Jeg vil være fri, ikke under burkaen, sier hun. (©NTB)

Personvernpolicy