534 ofre gravlagt i Srebrenica

En muslimsk kvinne i bønn foran kisten med en slektning som ble offer for massakren i Srebrenica i det østlige Bosnia i 1995. Titusenvis av muslimer samlet seg lørdag i byen i det østlige Bosnia for å delta i en minneseremoni for 534 nylig identifiserte ofre. I uken som gikk blokkerte bosnisk-serbiske politikere et forsøk på å erklære 11. juni som offisiell minnedag for Srebrenica-ofrene. Foto: REUTERS / Damir Sagolj / SCANPIX
En muslimsk kvinne i bønn foran kisten med en slektning som ble offer for massakren i Srebrenica i det østlige Bosnia i 1995. Titusenvis av muslimer samlet seg lørdag i byen i det østlige Bosnia for å delta i en minneseremoni for 534 nylig identifiserte ofre. I uken som gikk blokkerte bosnisk-serbiske politikere et forsøk på å erklære 11. juni som offisiell minnedag for Srebrenica-ofrene. Foto: REUTERS / Damir Sagolj / SCANPIX

<pEndelig et gravsted å gå til for flere tusen bosniske muslimer.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Srebrenica-massakren
* Srebrenica, en mindre by i Øst-Bosnia, ble erobret militært av bosnisk-serbiske styrker 11. juli 1995. Styrkene var ledet av generalen Ratko Mladic.
* Byen var formelt beskyttet av FN, som hadde erklært Srebrenica «sikker sone».
* De nederlandske FN-soldatene gjorde ingen militær motstand mot de bosnisk-serbiske styrkene, som ble ledet av general Ratko Mladic. NATO-fly ble heller ikke satt inn i stor skala, slik det var blitt truet med.
* Bosnisk-muslimske menn ble skilt ut og tatt til fange, mens kvinner og barn ble sendt ut med et stort antall busser som serberne framskaffet.
* Et stort antall bosnisk-muslimske menn som hadde forsøkt å flykte, ble også tatt til fange.
* I løpet av få dager ble rundt 8.000 bosnisk-muslimske gutter og menn massakrert og kastet i massegraver.
* General Mladic er tiltalt for folkemord ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia i Haag. Også den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic er tiltalt for folkemord etter massakren. Saken mot ham pågår i Haag. (©NTB)

Tusenvis av muslimer var til stede da 534 ofre for massakren i Srebrenica ble gravlagt, 14 år etter at udåden fant sted.

Ofrene er nylig blitt identifisert, og dermed får deres familier nå et gravsted å gå til.

Mer enn 20.000 bosniske muslimer deltok i minnestunden i Srebrenica i det østlige Bosnia lørdag. De 534 nylig identifiserte ofrene ble gravlagt ved siden av de 3.297 eksisterende gravene på gravlunden ved Srebrenica-Potocari minnesenter.

Hvert år blir flere ofre etter den brutale massakren gravd fram fra massegraver i området og identifisert ved hjelp av DNA-analyser.

– Selv om vi i årevis har søkt etter hans etterlevninger, var det tøft å få telefonen om at vår far var identifisert, sier Nurveta Guster, en 27 år gammel bosnier, etter at hans far var gravlagt lørdag.

– Verden mislyktes

Rundt 8.000 muslimske menn og gutter ble drept av serbiske styrker etter at serberne hadde inntatt Srebrenica 11. juli 1995. Den muslimske enklaven skulle stå under FNs beskyttelse, men FN-soldater greide ikke å avverge massakren.

– Vi må igjen erkjenne hvordan verden mislyktes i å hindre massakren av sivile i Srebrenica, sa USAs ambassadør til Bosnia Charles English til de sørgende.

Storbritannias statsminister Gordon Brown kalte 11. juli 1995 den svarteste dagen i Europas historie siden Andre verdenskrig.

Motstand mot minnedag

– Vår gjeld til ofrene er å dømme dem som begikk disse kriminelle handlingene, sa Serbias statsminister Mirko Cvetkovic lørdag.

Han understreket at det er vesentlig for å kunne oppnå en varig fred på Balkan.

Men i uken som gikk blokkerte serbiske representanter i den bosniske nasjonalforsamlingen et forsøk på å erklære 11. juli som offisiell minnedag for Srebrenica-massakren. De benektet ikke at massakren fant sted, men motsetter seg at den skal markeres årlig.

Rundt 100 serbiske menneskerettsgrupper har derimot krevd at det skal innføres en minnedag for Srebrenica også i Serbia. De viser til en resolusjon som EU-parlamentet vedtok i januar i år, med krav om at alle EU-land innfører en slik markering. (©NTB)

Personvernpolicy