Sjøen som forsvant

Rustne båter ligger på den gamle havbunnen av Aralsjøen. Foto: Flickrbruker giladr.

For få tiår siden var Aralsjøen en enorm oase som gjorde det sentrale Asia fruktbar og grønt og sørget for både arbeid og mat for innbyggerne som bodde rundt den 68.000 kvadratkilometer store sjøen.

I dag minner Aralsjøen mest av alt om verden etter dommedag, en verden hvor rustne fiskebåter ligger spredt utover slettene som engang utgjorde bunnen av innsjøen, og hvor kveg og kameler prøver å søke ly for giftige vinder.

Giftstoffer fra den gamle sjøbunnen fraktes med vinden og får tuberkolosen til å herje blant innbyggerne. Foto: Wikipedia.

Bildene av Aralsjøen taler for seg selv. En gang var den verdens fjerde største innsjø. Men på bare 40 år har sjøen mellom Kasakhstan og Usbekistan skrumpet til ti prosent av sin opprinnelige størrelse og delt seg inn i tre adskilte innsjøer.

Menneskeskapt katastrofe

Kystlinjen har forandret området dramatisk. I dag ligger enkelte av fiskelandsbyene over ti mil fra kysten og har fått hele livsgrunnlaget sitt tørket vekk. Økosystemet har havarert og deler av den en gang så stolte sjøen har blitt redusert til en stinkende giftpøl hvor saltinnholdet er så høyt at fisk ikke lenger kan overleve.

Ifølge FN er Aralsjøen å regne som verdens største menneskeskapte katastrofe. Bare Tsjernobyl var verre.

Skjebnen til den store sjøen ble forseglet i 1959, da myndighetene i Sovjet vedtok en ambisiøs og brutal plan for å gå forbi USA i bomullproduksjon. For å kunne vanne bomullsmarker og rismarkene i dette ørkenaktige området, ble det laget kanaler ut fra de to store elvene som forsynte Aralsjøen. En av disse elvene var Amu Darya, en elv kjent helt fra Aleksander den stores tid. Elven var en gang sentralasias største. I dag når den ikke lenger fram til Aralsjøen.

Minnesmerke over Aralsjøens gamle strandlinje. Foto: Wikipedia.

Da tilførselen av ferskvannet stoppet, førte det til at sjøen begynte å krympe og at saltinnholdet i sjøen steg dramatisk. I dag er Aralsjøen tre ganger saltere enn havet, og 20 av 24 fiskeslag har dødd ut.

Sjøen delte seg

For omlag ti år siden, delte Aralsjøen seg i en mindre Aralsjø som ble liggende i Kazakhstan i nord, og en større del, som av utforming minnet om en hestesko, som ble delt av Kazakhstan og Uzbekistan.

Den hesteskolignende innsjøen begynte igjen å dele seg i en østlig og vestlig del rundt år 2000.

– Den østlige delen har minsket kraftig mellom 2006 og 2009, skriver den europeiske romfartsorganisasjonen ESA i en pressemelding publisert hos AFP i dag.

Muynaks gamle byport vitner om at byen en gang var en livlig havneby. Foto: Wikipedia.

– Det ser ut til at den har mistet 80 prosent av vannbeholdningen sin siden 2006, da lengden på den østlige innsjøen var 150 kilometer og bredden 70 kilometer.

Ifølge organisasjonen er det forventet at den største gjenværende delen av den en gang så stolte innsjøen vil forsvinne helt innen 2020.

Fiskelandsby 15 mil fra sjøen

Fiskelandsbyen Muynak lå en gang ved Aralsjøens bredd og var et livlig sted hvor båtene kom inn fulle av fisk. På det meste arbeidet 2000 mennesker med fiske og fiskeforedling i byen. I dag ligger Muynak 150 kilometer unna kysten. Kaianleggene kan ikke brukes. Sjøfuglene har forsvunnet. Og båtene ligger spredd rundt på den gamle havbunnen som groteske monumenter over menneskets mislykkede forsøk på å temme naturen.

Giftstoffer fra den gamle sjøbunnen fraktes med vinden og får tuberkolosen til å herje blant innbyggerne.

Prøver å redde

I nord forsøker myndighetene i Kazakhstan sammen med Verdensbanken å redde restene av den nordlige Aralsjøen ved å utbedre kanalsystemer og vannreservoarer - og dermed stabilisere vanntilførselen til sjøen.

Kok-Aral damprosjektet ble fullført i 2005 og kostet en halv milliard kroner. Resultatet er så langt at omfanget av den nordlige sjøen er øket fra 3700 til over 5000 kvadratkilometer.

Selv om mye gjenstår, later prosjektet til å være en suksess og har ført til at en del av økosystemet er i ferd med å vende tilbake igjen. I løpet av de siste tre årene har fiskefangsten i den nordlige sjøen økt med 40 prosent, og prognosene for framtiden for den nordlige sjøen er lovende.

– Innsatsen til Kazakstan er positiv men begrenset, ettersom mesteparten av Aralsjøen ligger i Uzbekistan, uttalte Steve Trent, leder for Environmental Justice Foundation til Fox News i fjor.

– Ser vi på Aralsjøen som et helhetlig økosystem, er det ikke mulig å redde sjøen. Skadeomfanget er rett og slett for stort.