Derfor har vi sex

MYSTERIUM: Selv om sex har noen opplagte fordeler på det personlige plan, har akten lenge vært sett på som et evolusjonsmessig mysterium. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.
MYSTERIUM: Selv om sex har noen opplagte fordeler på det personlige plan, har akten lenge vært sett på som et evolusjonsmessig mysterium. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com.

<pKjønnet formering kan ha oppstått for å beskytte oss mot parasitter.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Selv om sex kan ha noen opplagte fordeler for humør og velvære, er kjønnet formering likevel et evolusjonsmessig mysterium.

Bortsett fra noen mikrober, noen planter og enkelte bløtdyr og reptiler, formerer de fleste arter seg i dag på den klassiske måten ved at to individer kombinerer arvematerialet sitt og gir det videre til sitt avkom. Eller har sex, om du vil - til forskernes store forundring.

Prosessen kan være fornøyelig nok, men det ville vært mer hensiktsmessig for mennesket å produsere sine egne kloner uten først å lete rundt etter en egnet partner, noe som både kan ta tid og være ganske dyrt.

Likevel kom den seksuelle reproduksjonen på agendaen for over 1,2 milliarder år siden, og det er vel riktig å si at ideen slo godt an blant folk og fe.

En artikkel publisert i julinummeret av det vitenskapelige tidsskriftet American Naturalist mener å ha funnet svaret på hvorfor vi foretrekker to når det skal lages barn.

Ifølge tidsskriftet har sex oppstått som et ledd i kampen mot parasitter.

Sårbare kloner

Når en aseksuell art reproduserer seg, lager den eksakte genetiske kopier av seg selv, såkalte kloner. Ettersom hver klone deler de samme genene, blir de like sårbare overfor parasitter. Og dersom det oppstår en parasitt som klarer å utnytte denne sårbarheten, kan det føre til at hele arten blir rammet og i verste fall forsvinner.

Avkommet til en seksuell art har imidlertid en større genetisk variasjon, og er således mer robust i møtet med parasitter. Dermed skal det mer til før parasitter klarer å ramme en hel art.

Resultatet, i hvert fall i teorien, gjør at seksuelle arter i større grad klarer å opprettholde stabilitet, mens aseksuelle arter risikerer å bli utryddet i ublide møter med parasitter.

For akkurat som parasitter og sykdommer hele tiden utvikler seg, utvikler også seksuelle organismer seg for å forhindre parasittene å få overtaket.

Den røde dronningen

Parasitt-teorien om kjønnet formering kalles også for Den røde dronning-teorien etter en replikk i Alice i Eventyrland av Lewis Carroll, hvor den røde dronning sa til Alice: «Du må løpe alt det du kan for å forbli på det samme stedet - om du vil komme deg noe annet sted, må du løpe minst dobbelt så fort».

Ifølge tidsskriftet finnes det en snegleart på New Zealand som understreker dette poenget. Ferskvannssneglen Potamopyrgus antipodarum kan formere seg både kjønnet og ukjønnet. Det gir forskerne en god anledning til å se fordeler og ulemper ved de to forskjellige måtene å sikre etterslekten.

I en undersøkelse som startet for femten år siden, fant forskerne som studerte ferskvannssneglen ut at avkommet som var sneglekloner kunne øke voldsomt i antall i løpet av kort tid. Samtidig ble de for hver generasjon stadig mer utsatt for parasittangrep.

Til sammenligning er populasjonene med kjønnet formering langt mindre utsatte for parasittangrep, fordi den genetiske variasjonen var større og mindre sårbar.

Så neste gang du har sex kan du sende en varm tanke til parasittene. Alt tyder nemlig på at sexen er kommet for å bli.

Personvernpolicy