Dmitrij Medvedev (t.h.) krever kompromiss om rakettskjold før USAs president Barack Obama kommer på besøk i Moskva. Her er de to presidentene representert ved tradisjonelle, russiske tredukker - Matreshkas. Foto: AP / SCANPIX
Krever kompromiss om rakettskjold
<p- USA må inngå et kompromiss når det gjelder rakettskjold, sier Russlands president Dmitrij Medvedev i forkant av Barack Obamas besøk i Moskva</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Uenigheter mellom USA og Russland
Krigen i Georgia
USA stilte seg bak Georgia under krigen i fjor høst, mens Russland gikk inn i konflikten på utbryterregionene Sør-Ossetia og Abkhasias side.
Rakettforsvar i Øst-Europa
USA ønsker å bygge et rakettforsvar i Polen og Tsjekkia. Russland mener systemet utgjør en trussel mot landets sikkerhet.
Irans atomprogram
USA krever at Iran umiddelbart stanser sin anrikning av uran og ønsker at Russland i større grad bidrar i arbeidet. Men for Russland er Iran en viktig handelspartner og våpenkunde.
Forsyningsruter til Afghanistan
USA ønsker å frakte forsyninger til Afghanistan, også ammunisjon, våpen og personell, gjennom Russland. Det blir trolig inngått en avtale om dette under Obamas besøk.
NATO-utvidelse i Øst-Europa
Ukraina og Georgia har fått amerikansk støtte for sine ønsker om å bli med i forsvarsalliansen, noe Russland er sterkt mot.
Russlands WTO-søknad
Russland har i 16 år arbeidet for å bli med i Verdens handelsorganisasjon og anklager USA for å kreve for mye av landet i forhandlingene.
(Kilde: NTB)
Dagen før USAs president Barack Obama kommer til Moskva, gjorde hans russiske kollega det klart hva som er Russlands forhandlingsposisjon.
Russland mener at USA må inngå et kompromiss når det gjelder rakettskjoldplanene dersom landene skal kunne komme til enighet om en erstatning for START I, en nedrustningsavtale som utløper i desember.
– Vi anser disse to sakene for å henge sammen, sier Medvedev i et intervju på italiensk TV søndag.
Washington har sagt at de foreløpig ikke har tatt en endelig avgjørelse når det gjelder rakettskjold, og russiske analytikere NTB har snakket med påpeker at spørsmålet er svært viktig for Kreml.
– Viktig for Russland
Selv om de to lederne trolig underskriver et rammeverk for videre nedrustning, liker ikke USA at Russland forsøker å knytte dette spørsmålet til landets planlagte rakettforsvar i Øst-Europa.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg tror spørsmålet om å iverksette et amerikansk rakettforsvar i Øst-Europa er det viktigste for russerne, sier Boris Falikov, som er journalist og professor i religionshistorie i Moskva.
Han tror Kreml kan være villig til å inngå kompromisser på andre områder dersom USA endrer planene, slik russerne krever.
Falikov tror for eksempel Kreml kan være villig til å gjøre mer for å stanse Irans kjernefysiske program, slik USA ønsker, i bytte mot at USA dropper rakettskjoldplanene.
Åpner for diskusjon
Planene om et rakettskjold i Øst-Europa, som ble satt i gang av Bush-administrasjonen, oppfattes av Russland som en provokasjon. Systemet skal være tenkt som et forsvar mot en rakettrussel fra for eksempel Iran.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Vi er imot at det reises et rakettskjold i Polen og Tsjekkia, men for å løse dette spørsmålet er en ikke nødvendigvis nødt til å gå tilbake på alle beslutninger som er gjort, sier den russiske presidenten i et intervju med det russiske nyhetsbyrået Itar Tass søndag.
Artikkelen fortsetter under annonsenRussland signaliserer dermed at landet kan være villig til å inngå et kompromiss.
– Den forrige administrasjonen hadde en veldig urokkelig posisjon i denne saken. Den nåværende administrasjonen virker derimot åpen for å diskutere temaet, sier Medvedev.
Forventninger
Obama har før sitt besøk lovet å «trykke på nullstillingsknappen» i forholdet til Russland.
– Jeg ønsker å nullstille forholdet til Russland, fordi jeg tror at amerikanere og russere har mange felles interesser, interesser som våre regjeringer ikke har jobbet så aktivt for som vi kunne, sier han i et intervju i den russiske opposisjonsavisa Novaja Gazeta.
Tross for mange stridsspørsmål har håpet om et gjennombrudd når det gjelder kjernefysisk nedrustning vært stort.
Det er kommet signaler om at de to landene kan bli enige om å kutte antallet stridshoder til 1.700 – fra dagens nivå på 2.200 offensivt utplasserte stridshoder.
Artikkelen fortsetter under annonsenObama og Medvedev er forventet å signere en avtale om et rammeverk for å erstatte START 1-avtalen i løpet av det to dager lange besøket. Men en kilde i Russlands forsvarsdepartement sier søndag at avtalen foreløpig ikke er klar.
Artikkelen fortsetter under annonsenUenige
Barack Obama og Dmitrij Medvedev er uenige om det aller meste foran toppmøtet denne uken, mener russiske analytikere.
Det vil bli undertegnet et rammeverk for et fornyet samarbeid om nedrustning under den amerikanske presidentens Moskva-besøk. Men utover dette har russiske analytikere liten tro på en tilnærming mellom de to supermaktfiendene fra den kalde krigens dager.
– På alle andre områder er Moskvas og Washingtons synspunkter totalt ulike, sier den politiske analytikeren Sergej Mulin til NTB.
Han jobber for regimekritiske Novaja Gazeta, som mandag bringer et intervju med Obama. Moskva-avisen hadde nylig også et eksklusivt intervju med Russlands president Dmitrij Medvedev.
Artikkelen fortsetter under annonsenSterke motkrefter
Mulin får støtte fra Boris Falikov, som er journalist og professor i religionshistorie i Moskva.
– Det vil ikke komme noe generelt gjennombrudd. I mange saker er holdningene altfor ulike, sier han til NTB.
Falikov har også liten tro på noen reell effekt av Obamas løfte om å trykke på «nullstillingsknappen» i forholdet til Russland.
– Det er krefter i Russland som vil foretrekke at situasjonen forblir uforandret, fordi det tjener dem økonomisk, sier han.
Falikov nevner krigsindustrien, forsvaret, etterretningsorganer og «det sterke propagandamaskineriet som nører opp under antiamerikanske stemninger» som eksempler på slike krefter.
