Prisen for å gå på månen

Et av de siste bildene som ble tatt av Michael Jackson, tatt to dager før han døde, i forbindelse med øvingene til London-konsertene. Foto: Kevin Mazur (AEG/Getty Images/image.net)
Et av de siste bildene som ble tatt av Michael Jackson, tatt to dager før han døde, i forbindelse med øvingene til London-konsertene. Foto: Kevin Mazur (AEG/Getty Images/image.net)

<pDet kan være livsfarlig å være superstjerne.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går satt jeg på Bryggerhuset i Halden, en liten kafé med uteservering, og hørte på den lokale trioen Kadimah. Et eksperimentelt band i grenselandet mellom jazz og rock, som teller noen av byens mest erfarne musikere: Freddy Holm (Henning Kvitnes, Black Country) på gitar, Espen Holtan (Corazon, Black Country) på bass og Glenn Vidar Solheim (Black Country) på trommer.

Kadimah avsluttet sitt sett med et stykke musikk der trommer og bass fremsto som en skjebneklokke, der tiden ubønnhørlig tikket ut. Det siste minuttet slo «klokken» opp mot samplinger fra lokalradio i Los Angeles som først brakte nyheten om Michael Jacksons død, klippet sammen med sangeren og danserens siste offisielle opptreden, pressekonferansen der hans utlovede London-konserter ble annonsert. Der Jackson bedyrer at konsertserien blir siste sjansen til å se ham live, som han selv uttrykker det: «This is it, this is it!».

Medieverden snudd på hodet

Det er knapt en uke siden den eksplosive nyheten satte hele medieverdenen på hodet, demokratiopprør i Iran og flykatastrofer forduftet fra avissidene raskere enn noen kunne si «beat it». Takket være moderne teknologi er Jacksons dramatiske exit fra fellesskapet «We Are The World» altså allerede grunnlaget for ny musikk.

«Jakten på en superstjerne» er TV2s slagord for sin franchise av det internasjonale TV-konseptet «Idol». Det har lenge vært vanskelig å ta ordet superstjerne i sin munn uten at bildet av Michael Jackson, eller hans perlebelagte hanske, dukker opp ekspress fra det mentale fotobyrået. Michael Jackson var definisjonen på en superstjerne, ingen har noensinne tatt nettopp den jobben på dypere alvor den tidligere(?) barnestjernen fra Gary, Indiana.

Et av mange spørsmål man stiller seg nå, når det på alle vis spektakulære livet til Jackson brått er over, er hva som gjør den åpenbart livsfarlige jobben som «superstjerne» så attraktiv at den får tusener på tusener av mennesker verden over til å sette til side sin stolthet og anstendighet for å oppnå statusen.

Slår mann sammen livslengden til de ti største kollegene til Jackson, superstjernene fra den moderne populærmusikkens æra, kommer man knapt over 30 år i snitt.

De unge døde

Michael Jacksons siste opptreden. Foto: Kevin Mazur/AEG/Getty Images (image.net)Michael Jacksons siste opptreden. Foto: Kevin Mazur/AEG/Getty Images (image.net)

Sammenlignet med Hank Williams (29), Patsy Cline (30), Sam Cooke (33), Jimi Hendrix (27), Janis Joplin (27), Jim Morisson (27), Otis Redding (26), Elvis Presley (42), John Lennon (40) og Kurt Cobain (27), kan en til og med si at Jackson hadde flaks som rakk helt til 50.

Vi snakker altså om et potensielt livsløp for musikalske superstjerner som burde få alle med litt entusiasme overfor det å leve til å tenke seg svært godt om.

Ikke bare er mulighetene til å få se sine egne barn vokse opp klart svekket for deg om du skulle ende opp som Michael og kompani. Sjansen er også stor for at dine beste venner, dine fans, gjør din tid på jorden til et logistisk mareritt som får temperaturen i helvete til å fremstå som et problem knyttet til riktig antrekk.

Bare noen få dager etter at Jackson døde hadde en profilert person blant hans fans mage nok til å tvinge familien til å gå ut i media og takke fansen for alt de har gjort for sangeren.

Det blir et krav av det mest bisarre slaget sett i lys av at mye tyder på at Jackson tok livet av seg fordi han ikke ville skuffe sine tilhengere. Michael var fanget i rollen som den overmenneskelige entertaineren som satte naturlovene til side for å gjøre seg fortjent til posisjonen som selvutnevnt konge av historiens flyktigste kongerike, det av Pop.

Beseglet hans skjebne

Det er over et kvart århundre siden Michael Jackson, med hjelp av den overkvalifiserte produsenten Quincy Jones, laget plata, «Thriller», som skulle gjøre ham til tidenes største popfenomen og samtidig besegle hans skjebne.

Lite tyder på at Michael Jackson hadde planer om å rusle inn på O2-arenaen i London og gi til beste fra sin store sangkatalog hengende over flygelet. Jackson var ikke mannen som så for seg muligheten av å gjøre noe annet enn å imponere fysisk også denne gangen. Det vil si danse som om 25 år ikke har noen ting å si og at månen ligger borte i gata.

Det var det etter all sannsynlighet bare et antall Dr. Nicks som kunne hjelpe ham med.

Dr. Nick var Elvis Presleys kallenavn på legen George C. Nichopoulos, som i kraft av sin jobb som Kongen av Rocks livlege skrev ut resepter til Presley i størrelsesorden ti tusen piller, bare for de åtte første månedene av 1977.

Dr. Nick startet firmaet We Care Inc. etter Elvis' død, men måtte levere inn stetoskopet da myndighetene i Tennessee tok fra ham legelisensen i 1995. Interessant nok er Dr. Nick fortsatt i live, nesten dobbel så gammel som det Elvis var, da han falt om på toalettet på Graceland 16. august 1977.

Var hans siste sjanse

I den siste utgaven av magasinet Rolling Stone (#1082/1083), skriver journalisten Fred Goodman, under overskriften «Michael Jackson's Troubled Comeback», at konsertserien han skulle gi seg i kast med var Jacksons siste sjanse til å komme seg ut av den økonomiske elendigheten han hadde shoppet seg inn i. At søksmålene mot ham sto i kø, at firmaet Colony Capital, eksperter på «eiendom og dårlige lån» for tiden eide Jacksons gjeld(!) for Neverland og at promotoren AEG nettopp hadde forskuttert fem millioner dollar for å få ham ut av et engelsk søksmål. For at han overhodet skulle kunne opptre i landet. Goodman hevder at Jackson ble beskrevet som «en millionær som brukte penger som en milliardær».

I Rolling Stone-artikkelen sier Dr. Tohme Tohme, tidligere talsmann for Jackson, at Michael ikke gjør konsertcomebacket for pengenes skyld.

«Han gjør det mest for sine fans, for sitt ettermæle. Og han gjør det for sine barn og for verdens barn».

Personvernpolicy