Honduras trekker seg fra OAS

Honduras trekker seg fra OAS
Honduras trekker seg fra OAS

<pNekter å gi etter for press.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Honduras trekker seg ut av Organisasjonen av amerikanske stater som følge av presset for å gjeninnsette den avsatte presidenten Manuel Zelaya. Det får de ikke lov til, sier OAS.

– Honduras avviser charteret til OAS med øyeblikkelig virkning, sa viseutenriksministeren i kuppregimet, Marta Lorena Alvarado, på TV fredag.

Han uttalte seg etter at OAS’ generalsekretær José Miguel Insulza hadde forsøkt å overtale regimet til å snu. Insulzas nestkommanderende, Albert Ramdin, utgjør ikke kuppmakerne i Honduras noen legitim regjering og har derfor ingen rett til å trekke landet ut av organisasjonen.

Også kuppregimets president Roberto Micheletti har støtte fra store deler av befolkningen i Honduras. Men internasjonalt møter kuppet fordømmelse. Foto: REUTERS / Oswaldo Rivas / SCANPIXOgså kuppregimets president Roberto Micheletti har støtte fra store deler av befolkningen i Honduras. Men internasjonalt møter kuppet fordømmelse. Foto: REUTERS / Oswaldo Rivas / SCANPIX

Honduras kom imidlertid OAS i forkjøpet. OAS skulle lørdag beslutte å suspendere landet som følge av at Insulza møtte veggen under sitt forsøk på å løse krisen.

– De har ingen planer om å omgjøre situasjonen, sa Insulza etter møtet med representanter for honduransk høyesterett. Han kalte maktovertakelsen et rent militærkupp og gjorde det klart at OAS nå ville suspendere landet.

En talsmann for Honduras’ høyesterett sa at Insulza på møtet fikk beskjed om at beslutningen om å avsette Zelaya var tatt og at den er «irreversibel».

Det var høyesterett som forrige søndag ga de militære beskjed om å fjerne Zelaya, som ble hentet i sitt hjem i grålysningen og sendt i eksil til Costa Rica.

Militærkuppet i Honduras har splittet befolkningen i to. Fredag demonstrerte flere tusen mennesker i gatene til støtte for den avsatte presidenten Manuel Zelaya. Foto: REUTERS / Tomas Bravo / SCANPIXMilitærkuppet i Honduras har splittet befolkningen i to. Fredag demonstrerte flere tusen mennesker i gatene til støtte for den avsatte presidenten Manuel Zelaya. Foto: REUTERS / Tomas Bravo / SCANPIX

Insulza, som selv levde i eksil i 15 år etter militærkuppet i Chile, reiste til Tegucigalpa for å prøve å overtale myndighetene til å omgjøre beslutningen sin. Men han møtte bare veggen.

Truer med arrest

Det nye regimet gjør det klart at Zelaya blir arrestert om han setter foten på honduransk jord, slik han har varslet at han vil gjøre søndag.

Det honduranske regimet sier at det ikke hjelper at han får følge med Argentinas president Cristina Fernández og Ecuadors president Rafael Correa. Fernández reiste fredag til Washington for å være med Zelaya hjem.

Også Insulza og presidenten i FNs hovedforsamlingen, den tidligere nicaraguanske utenriksministeren Miguel D’Escoto, skal etter planen være med.

Med støtte fra USAs president Barack Obama og de latinamerikanske lederne har OAS gitt Honduras en frist til lørdag for å gjeninnsette den demokratisk valgte Zelaya i sin stilling eller bli suspendert.

Honduras' president Manuel Zelaya vinker etter ankomst til flyplassen i El Salvador. Zelaya sier han vil reise hjem til Honduras søndag, selv om kuppmakerne avviste en appell fra OAS' generalsekretær José Miguel Insulza om å gjeninnsette ham. Foto: REUTERS / Luis Galdamez / SCANPIXHonduras' president Manuel Zelaya vinker etter ankomst til flyplassen i El Salvador. Zelaya sier han vil reise hjem til Honduras søndag, selv om kuppmakerne avviste en appell fra OAS' generalsekretær José Miguel Insulza om å gjeninnsette ham. Foto: REUTERS / Luis Galdamez / SCANPIX

OAS møtes i Washington lørdag for å avgjøre hva som nå skal skje etter den kontante avvisningen Insulza ble møtt med.

Før han reiste til Tegucigalpa, gjorde Insulza det klart at han ikke dro for å forhandle, og at han ikke skulle treffe representanter for det nye regimet til interimspresident Roberto Micheletti for ikke å legitimere kuppmakerne.

Folket splittet

Krisen har splittet det honduranske samfunnet i to. Tusener av motstandere av Zelaya har holdt store folkemøter til støtte for kuppmakerne, mens Zelayas tilhengere har arrangert like store demonstrasjoner imot kuppet.

Fredag talte Micheletti til en enorm samling jublende kupptilhengere som viftet med honduranske flagg foran presidentpalasset.

Tilhengerne av kuppet er rasende på utenlandske medier, og noen holdt lørdag opp en plakat der CNN ble kalt Chávez News Network.

Motstanderne av kuppet derimot er blitt jaget av politi og soldater med tåregass, og flere demonstranter ble torsdag såret. Også de arrangerte en ny demonstrasjon i Tegucigalpa fredag.

Unison fordømmelse

I utlandet er derimot kuppet blitt møtt med unison fordømmelse, med USA, EU, FN, OAS og så forskjellige ledere som Barack Obama og Hugo Chávez på samme linje.

De latinamerikanske landene vil ikke for alt i verden åpne for militærkupp igjen nå som demokratiet har slått rot over hele kontinentet etter flere tiår med brutale militærregimer.

Honduranske medier gir minimal dekning til demonstrasjonene mot kuppet og reaksjonene i utlandet, og mange honduranere er derfor ikke klar over hvor stor motstand kuppet har vakt internasjonalt.

Regimet i Tegucigalpa er så ivrig etter å vise at de har iallfall noe støtte i utlandet, at de kunngjorde at Italia, Taiwan og Israel støttet dem.

Men Italia er blant landene som har hjemkalt sin ambassadør, Israel benektet kategorisk at de anerkjenner regimet, og Taiwans president Ma Ying-yeou, som var på rundreise i Mellom-Amerika, avlyste et besøk i Honduras lørdag. (©NTB)

Personvernpolicy