Narkotika, våpen og falske penger

En mann går forbi en TV-skjerm i dag. Den viser nyheten om dagens store antall utskytninger fra kysten av Nord-Korea. Foto: AFP
En mann går forbi en TV-skjerm i dag. Den viser nyheten om dagens store antall utskytninger fra kysten av Nord-Korea. Foto: AFP

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nord-Korea har brukt en malaysisk bank for å handle våpen med Burma, skriver det sørkoreanske nyhetsbyrået Yonhap i dag. En delegasjon fra USA er i landet denne uka for å hindre at den svært omstridte lederen får pengene sine. Det er ulovlig for noen stater å gjøre pengetransaksjoner som kan hjelpe regimet å utvikle sitt våpenprogram, og ifølge en ikke navngitt amerikansk delegat vil det nå bli svært vanskelig for kommunistlederen å hente pengene.

Pengebeløpet, som er beskrevet som «store penger» stammer fra den mislykkede handelen med lasteskipet Kang Nam, som forlot en nordkoreansk havn 17. juni, etter all sannsynlighet med kurs for Burma.

Delegasjonens oppgave kaster en smal stripe lys over det lukkede nordkoreanske regimet. Med vidtrekkende sanksjoner og lite eksportvarer er det mange som har spurt seg om hvordan Nord-Korea klarer å tjene nok til sine våpenprogram.

Våpen, narkotika og falske penger

Reuters byr på noen svar, i kjølvannet av at regimet i dag har prøveskutt sju missiler ut fra sin østkyst.

Ifølge Reuters, som baserer sin rapportering på tall fra det amerikanske instituttet for utenriksanalyse, har landet et brutto nasjonalprodukt på 17 milliarder dollar, eller rundt 110 milliarder kroner. Ifølge instituttet er rundt ti milliarder av disse kronene direkte inntekter fra våpensalg. USA mistenker også at landet har videresolgt atomteknologi, først og fremst i form av en atomreaktor til Syria. Denne reaktoren ble bombet og ødelagt av israelsk luftvåpen for to år siden.

En annen inntektskilde, ifølge CIAs Factbook, er narkotikaproduksjon og distribusjon. Mange ansatte i Nord-Koreas diplomati er påtruffet med narkotika i lasten, og nordkoreanske skip er mistenkt for å ha smuglet store mengder heroin og metamfetamin til blant andre Taiwan og Japan. Det mest oppsiktsvekkende var hendelsen rundt lasteskipet Pong Su, som ble stoppet i en australsk havn i april 2003. Ombord var 150 kilo heroin.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Lasteskipet Kang Nam gjorde vendereis, trolig på vei til Burma. Foto: APLasteskipet Kang Nam gjorde vendereis, trolig på vei til Burma. Foto: AP

Andre eksporter er forfalskede amerikanske dollarsedler, samt falske sigaretter. Det siste nå er ifølge instituttet at landet har gått inn i organiserte forsikringssvindler, og overskuddet går tilbake til Kim Jong Il og eliten i Pyongyang.

Dyre gaver

Pengene brukes til utvikling av våpen, og til luksusvarer, både til Jong Il og som gaver til den politiske ledelsen. Ubekreftede rapporter fra mange kilder forteller at landets leder Kim-Jong Il kjøpte en rekke luksusbiler til sine ansatte, slik at de ville stille seg bak sønnen Kim Jong Un som ny leder for etterretningsorganisasjonen i landet.

Det er heller ingen overraskelse at det meste av inntektene fra våpensalg kommer fra land der myndighetene er lite åpne mot Vesten - Nord-Korea har produsert missiler og levert til flere regimer, blant dem Iran, Pakistan, Egypt, Libya, Syria og Yemen.

Selv om FNs sikkerhetsråd flere ganger har lagt ned sanksjoner mot at regimet skulle selge missiler og raketteknologi, er det mange rapporter som tyder på at landet også har forbrutt seg mot disse, ved å forsøke å sende våpen til Burma. I tillegg kommer de varslede oppskytingene utover Japanhavet.

Tvinges tilbake til forhandlingsbordet?

Problemet for regimet er at økonomien er avhengig av våpeneksporten de nå nektes. Samtidig har regimet aldri brydd seg nevneverdig om FNs resolusjoner, noe de siste dagers hendelser viser. «Kang Nam»s ferd mot Burma er etter alle solemerker et klart brudd på resolusjon 1874, vedtatt etter at regimet prøvesprengte et atomvåpen i mai i år.

Samme resolusjon nekter regimet å avfyre missiler av noe slag. De siste dagers bombardement av Japanhavet viser, som mange ganger tidligere, en fullstendig likegyldighet til Sikkerhetsrådet og til verdenssamfunnet.

Men - dersom pengestrømmen fra våpensalget nå tørker inn, og våpeneksport følges like tett som i tilfellet med Kang Nam, kan regimet fort bli nødt til å søke ny kontakt med verdenssamfunnet.

Personvernpolicy