KONSERT: Oasis, Orange Scene, Roskilde Festival, Roskilde, Danmark - fredag 3. juli 2009

Tørketid i Oasen

Liam Gallagher i Oasis på Orange scene på Roskildefestivalen fredag kveld. Foto: Anders Birch/ROCKPHOTO
Liam Gallagher i Oasis på Orange scene på Roskildefestivalen fredag kveld. Foto: Anders Birch/ROCKPHOTO

<pNoel Gallagher er en av vår tids største låtskrivere. Spørs bare om Oasis er bandet som kan gjøre sangene hans rettferdighet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ROSKILDE (ABC Nyheter): Alt er som før. Liam står krumrygget foran mikrofonstativet og spytter nonsjalant ut teksten med hendene på ryggen.

Broder Noel Gallagher bearbeider gitaren og lar melodiene utfolde seg gjennom sitt presise spill, mens rytmeseksjonen understreker at Oasis faktisk er et tett og godt band. Hvor alt sitter trygt på sin plass.

Noe som skurrer

Likevel er det noe som skurrer, når Oasis samler massene foran Roskilde-festivalens Orange Scene fredag kveld. De deler med seg av gammelt og nytt, men bare unntaksvis føler vi at de selv er med på moroa.

For selv om lyden effektivt ruller ut over sletta med anslagsvis 40.000 tilskuere til stede, tar det aldri ordentlig fyr. Det virker som det går mest på rutinen for Liam og gjengen, enten det handler om nye låter som «The Shock Of The Lightning» fra deres siste (og undervurderte) album «Dig Out Your Soul» eller den 13 år gamle klassikeren «Roll With It».

Nye sanger tidlig

En av grunnene til den daffe stemningen kan være at Oasis tidlig i settet hovedsakelig fokuserte på sanger av ny dato som aldri helt har klart å nå fram til publikum, slik som i storhetstiden deres.

Akkurat den satsingen skal de ha honnør for, men resultatet ble likevel en grell påminnelse om at Oasis faktisk hadde sin storhetsperiode på 90-tallet.

Og det som i den forbindelse er ekstra leit er at bandet i Roskilde ikke klarte å forvalte sin gedigne arv på en bedre måte.

La gå at Liam Gallagher har gjort det til sitt varemerke å utstråle arroganse og likegyldighet, og la gå at hans distanserte holdning har gitt de melodiøse sangene en egen aura. Men når han ikke evner å gjøre dette med stil, reiser spørsmålet naturlig seg om ikke låtskriver Noel (som synger like bra som broren) egentlig hadde klart seg like godt på egen hånd? Og om det ikke bare er denne kompliserte familiegreia som gjør at de gamle brødrekranglefantene har valgt å holde sammen uansett.

Måtte vente lenge

Med den katalogen som Oasis disponerer over, skulle det bare mangle at de i løpet av halvannen time ikke skulle klare å skape litt stemning med noen av låtene som har ført dem til topps.

Men når vi må vente nærmere 50 minutter før det første store løftet kommer med «Morning Glory» er det et klart tegn om at alt ikke stemmer.

Og når heller ikke den avsluttende hitparaden med låter som «Wonderwall», «Live Together», «Don’t Look Back In Anger» og «Champagne Supernova» skaper den entusiasmen de har potensial til, blir det nærliggende å tenke at Oasis nok har framtida bak seg.

Personvernpolicy