KONSERT: Kanye West, Orange Scene, Roskilde Festival, Roskilde, Danmark - torsdag 2. juli 2009

Kanye kan bedre

<div>Artisten Kanye West i aksjon på Orange scene under Roskildefestivalen torsdag kveld. Foto: Pontus Lundahl / SCANPIX</div>
Artisten Kanye West i aksjon på Orange scene under Roskildefestivalen torsdag kveld. Foto: Pontus Lundahl / SCANPIX

<pKanye West har vandret fra hiphop til soulbasert og groovy synthpop på sin karrierevei. Ikke alle veivalgene framsto som like vellykket på konserten på Roskilde-festivalen torsdag.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ROSKILDE (ABC Nyheter): Med «Coldest Winter» hilste Kanye West Roskilde-publikumet velkommen til sitt show seint torsdag kveld. Men selv om både den, «Amazing» og «Homecoming» varmet godt i en intens og popete startfase, klarte aldri Kanye West å leve helt opp til de forventningene man må kunne stille til en av hiphopens superstjerner.

Overtydelig og pompøs

Kanskje ligger noe av problemet i at Kanye West på sitt siste sorgtunge (og personlige) album «08s & Heartbreak» har vendt seg til popete soulmusikk for å formidle sine følelser, samtidig som han har drapert lydbildet med like doser electronica og 80-talls synthpop. På sitt beste er resultatet, et sted mellom Pet Shop Boys og Stevie Wonder, like fengende som det er rytmisk medrivende. Men på torsdagens Roskilde-konsert ble Kanye West, hans to skarpladde trommeslagere og resten av bandet vel overtydelige og pompøse i sitt forsøk på å bygge stemningsmettede vegger basert på keyboardistens syntetiske lydteppe.

Og da bikket lidenskapen lett over i det likegyldige, hvor ikonet West ble redusert til nok en entertainer hvor rammen framsto som viktigere enn innholdet. Og hvor innholdet bare sporadisk hadde styrken og nerven til å overbevise om at 32-åringen ikke allerede har sine beste kreative år bak seg.

Fomlet for lenge

Det svulstige kom også til syne i en uendelig lang «Say You Will», hvor Kanye West med dempet backing rakk både å sørge over tapet av sin mor og fortelle om sin egen utvikling som menneske, før han hyllet Michael Jackson som ”den viktigste av alle”. Hensikten var sikkert god og ektefølt, men resultatet ble et langdrygt intro som aldri kom lenger – og som skapte tydelig rastløshet blant store deler av publikum.

At West har breddet sin opprinnelige hiphop-plattform til også å omfatte soul, r&b, synth og electronica gir ham flere strenger å spille på. De brukte han godt det første kvarteret, men deretter gikk det altså mye på tomgang, før han fokuserte mer på sine hip hop-røtter og økte intensiteten da han inn mot mål kjørte en hitparade med vinnerlåter som «Jesus Walks», «Good Life», «Heartless» og «Gold Digger». Da kom også hans storhet som publikumsvinnende artist til syne.

Bare så synd at han fomlet så lenge med palletten før han fant den rette blandingen.

Personvernpolicy