Sa nei til 40.000 kroner mer i året

<div>Arne Johannesen, lederen av Politiets Fellesforbund, og resten av forhandlingsdelegasjonen studerer et forslag fra motparten under forhandlingene om om ny særavtale for politiet sent tirsdag kveld. Møtene fant sted i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.</div><div>Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX</div>
Arne Johannesen, lederen av Politiets Fellesforbund, og resten av forhandlingsdelegasjonen studerer et forslag fra motparten under forhandlingene om om ny særavtale for politiet sent tirsdag kveld. Møtene fant sted i Fornyings- og administrasjonsdepartementet.
Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX

<pArbeidskonflikten i politiet fortsetter etter at det heller ikke i andre forsøk ble enighet i forhandlingene med staten om en ny arbeidsavtale for politiet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tre timer på overtid natt til onsdag var det klart at politikonflikten ikke blir løst. Det ble ikke mulig å komme til enighet i forhandlingene mellom staten og hovedsammenslutningene.

Justisminister Knut Storberget (Ap) sier det særlig var vanskeligheter med arbeidstidsbestemmelsene som gjorde at de ikke ville strekke seg lenger.

– Vi må ha arbeidstidsbestemmelser som vi kan bruke. Med den løsningen motparten krevde, ville vi ikke klart å organisere politiet, sier han til NTB.

40.000 kroner

Storberget beklager at striden fortsetter:

– Vi la fram forslag til en avtale som ville ha sikret økt politiinnsats, større tilstedeværelse og trygghet for folk, sier han.

Med et tilbud på over 300 millioner kroner på bordet, var det duket for «en av de største politisatsingene noensinne»:

Statens siste tilbud i forhandlingene ville blant annet gitt 6.150 polititjenestemenn 40.000 kroner mer i året.

Uforståelig

– Jeg har vanskelig for å forstå at man kan si nei til dette, særlig når alternativet er den forskriften som nå er trådt i kraft, og som gir polititjenestemennene en dårligere kompensasjon enn det vi tilbød, sier Storberget.

Både polititjenestemenn, påtalejurister og sivile stillinger som arrestforvarere, grensekontrollører og transportledsagere ville blitt omfattet av avtalen som hovedsammenslutningen nå har sagt nei til.

Forskriften som kommer i stedet, har virkning fra 1. juli.

– Publikum taper

Forhandlingsleder for Unio og leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, sier det er dypt beklagelig at man ikke kom i havn.

– Vi var så nær ved å finne en løsning, men på et eller annet nivå har dette blitt stoppet, sier han.

– Det er først og fremst publikum som taper på dette, legger han til.

Johannessen mener Unio, LO Stat, YS Stat og Akademikerne strakte seg svært langt, og han kaller forhandlingene en selsom opplevelse.

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) sier det var tøffe forhandlinger. Hun mener at politiet takket nei til et godt tilbud.

– Vi må dessverre erkjenne at det ikke var mulig å få en avtale på plass, sier hun.

Ingen flere samtaler

Forhandlingene om ny særavtale for politiet strandet første gang fredag ettermiddag fordi partene ikke klarte å bli enige om hvor stor økonomisk kompensasjon man skulle gi for unntakene fra hviletidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Normalt sier loven at en arbeidstaker skal ha minimum elleve timer hvile mellom arbeidsøktene. For polititjenestemennene var det snakk om å redusere minimumshviletiden til åtte timer.

Det var helt avgjørende å få til en forhandlingsløsning senest tirsdag, før forskriften trådte i kraft.

Storberget sier til NTB at det ikke er avtalt noen flere samtaler mellom partene.

– Nå er det forskriften som gjelder, sier han.

Forhandlingsleder for YS, Eivind Solberg, sier situasjonen er trist og frustrerende for de ansatte.

– Man kan virkelig lure på om Politidirektoratet i det hele tatt ønsket en avtale i politi- og lensmannsetaten, sier han. (©NTB)

Personvernpolicy