Narum: «Samma Hen Du Fær» (Warner)En jordnær åpenbaring

«Samma Hen Du Fær»

(ABC Nyheter): På forsommeren har det rullet nok en debatt om hvilket språk som bør gjelde for norsk pop og rock. De som hevder at norske artister bør holde seg til sitt eget språk har hatt gode argumenter på sin side.

Det er vanskelig å ikke si seg enig i at det er en fordel at publikum skjønner hva teksten handler om. At noe av vitsen med sang blir borte når det bare er sangeren som fullt ut forstår hva det handler om.

Sterke «norsk-på-norsk»-debutanter

Ikke bare har «norsk-på-norsk»-entusiastene de vesentligste norske artistene med fartstid som bevis for sitt syn. Dette året har de fått ytterligere gode argumenter ved to flotte debutplater: Først Stein Torleif Bjellas «Heidersmenn» og nå, i dag, «Samma Hen Du Fær» fra søskentrioen Narum.

De siste har allerede slått seg permanent ned på NRK P1 med sangene «Je Vet Et Stelle» og «Samma Hen Du Fær».

Lars Christian Nærum, som til daglig er best kjent som Hellbillies egen Garth Hudson, er trioens låtsnekker (sjelden har dette uttrykket føltes riktigere). Han har laget ti, gjennomgående lavmælte, sanger som lillesøstra hans, Benedikte Narum Jenssen, fremfører på en totendialekt som de færreste nordmenn med en smule forhold til Alf Prøysen kan verge seg mot.

Ved siden av Lars Christians komposisjoner og Benediktes sang er det tredjemanns, Jon Anders Narums, mangfoldige strenger som preger «Samma Hen Du Fær».

Jon Anders har også produsert plata, i studioet som pussig nok heter Eastlake(!), på trioens hjemsted, Eina.

Ikke plass til briefing

Det kan virke som Jon Anders har tatt et og annet hint fra Kjartan Kristiansen, som sto bak den smakfulle produksjonen av Bjellas «Heidersmenn». Her er nemlig ingen plass for briefing, ingen «se-på-meg»-gitartricks eller «smarte» studiogrep.

Bare jordnær, organisk spilling fra et ensemble som også teller den eminente bassisten Bjørn Holm og trommeslageren Håvar Gjestvang. Begge står og sitter kledelig i bakgrunnen, slik at sangene til Lars Christian får akkurat det fokuset som denne musikken er helt avhengig av.

I forhåndomtalen av denne utgivelsen har det blitt hevdet at «Samma Hen Du Fær» er en sammensmelting av nettopp Prøysen og Neil Young. Jeg er ikke sikker på at denne påstanden holder vann, og det er ikke til forkleinelse for Narum.

For sangene på «Samma Hen Du Fær» står seg godt nok bare som Narum-sanger. I motsetning til musikken til et annet band fra samme kant av landet, Vazelina Bilopphøggers, er ikke dette mer eller mindre vellykkede fornorskninger av etablerte hits fra overthere.

Smyger seg inn

Det er derimot sanger som har alle muligheter til å smyge seg inn på alle som gidder å gi dem tid.

Ved siden av de to radiofremgangene, er det «Når Bære Sammar'n Kjæm» (Sammar'n = Sommer'n) og den noe mer opptempo «Kjinner Håss Je Smelter Litt Nå», med fett Hammondorgel av Lars Christian, som i øyeblikket er undertegnedes favoritter.

Det er det samme hvor du kjører i sommer, du kan ta med deg et lite stykke Toten om du velger å plukke med deg Narum neste gang du stopper for å tanke musikk.