Dream Theater: «Black Clouds & Silver Linings» (Roadrunner/Tuba)Storslått og vakkert

Storslått og vakkert
Storslått og vakkert
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDream Theater serverer mange kommende konsertfavoritter. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det progressive metal/artrock-bandet Dream Theater sparer aldri på kaloriene. Det er ingen Grethe Roede-teknikk i sikte når bandet svinger fra kompleks progressiv rock slik vi kjenner dem til dyrisk metal/prog litt i Opeth-leia. Ei heller når de i den andre enden av skalaen leverer vakker musikk preget av både folkrock-elementer, klassisk musikk og den popmusikken a-ha gjerne maler.

Om man liker rock i det store formatet kombinert med progressive drama så sitter Dream Theatre med nøkkelen til porten du gjerne vil inn. De skuffer definitivt ikke på sin nye plate.

Storslagent epos

Å si at «Black Clouds & Silver Linings» ikke er imponerende i sin regi og store følelsesladete maktkamp mellom prog, rock, metal og pop er som å si at «Ringenes Herre» var en helt gjennomsnittelig filmserie. Dette er utvilsomt et av deres store epos selv om gamle trofaste fans, og dem har det blitt en del av i Norge etter hvert, nok ikke blir veldig overrasket over hvilke varer de bringer med seg til torget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Balansen på «Black Clouds & Silver Linings» mellom de vakre akustiske passasjene, de melodiøse progressive kunststykkene og det mer kompromissløse og krigersk metallinspirerte, er bedre enn på lenge. Dette er et drama i seks akter. Snittet på dem er på rundt ti minutter og flere av låtene høres ut som kommende konsertfavoritter.

Lydeffektene smaker det Pink Floyd-klasse av. Tyngden i rockbatteriet i bunn treffer mer kirurgisk presist i mellomgulvet enn Rush. Alt bindes sammen i den progressive kompleksiteten som kjennetegner Dream Theater.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De meget erfarne og delvis klassisk skolerte medlemmene er alle musikere av en nesten utenomjordisk kvalitet. Det virker som summen av all erfaring smeller ut i et album som treffer hele registeret de har opparbeidet seg til nå.

Musikkens «Ringenes herre»

Følelsene er store, energien er massiv, det spares verken på watt eller effekter, og innen progressiv rock er dette lyden av et band jeg ikke helt kan se noen utfordre i dag. Dynamikken mellom det akustiske og det tungt elektriske og teatralske frembringer det vi kan kalle kunstrock. Det er storslagne landskap og det skjer mye på denne skiva som gjør den interessant hele veien gjennom mer enn 70 minutter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Om du ble fascinert av «Ringenes herre» som film, er dette et rockeepos som treffer noen av de samme store følelsene og de dramatiske effektene. Dream Theater er et flinkis-band. Et stort progressivt rockeband som brekker effektene og dramaet rundt gitarhalser, keyboardbrett og trommestikker med klassisk skolerte ferdigheter.

Fra a-ha melodramatiske «Wither» i balladeform til real progrock av beste merke på «The Shattered Fortress». Det som gjør dem så unike og til et band i en helt egen klasse, er deres evne til å skrive musikk med store følelser og gi det en stor, klassisk og pompøs form.