Ett år med «Ulysses»

Ett år med «Ulysses»
Ett år med «Ulysses»

<pOddvar Hellan brukte ett år på å lese inn lydbokversjonen av James Joyces mesterverk - og er fortsatt like entusiastisk. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta:

Ulysses

Roman av James Joyce, et av de sentrale verker i 1900-tallets litteratur og et høydepunkt i den litterære modernisme. Den utkom i Paris i 1922, men ble først utgitt i USA og Storbritannia etter at påtalemyndighetene ikke lenger fikk rettens medhold i at den var utuktig (hhv. 1933 og 1936).

I norsk oversettelse ved Olav Angell 1992.

Den lange romanen skildrer et broget liv i i Dublin gjennom en alminnelig dag, 16. juni 1904, og følger to hovedpersoner, en ung student og en middelaldrende jødisk annonseakkvisitør, på deres forflytninger rundt om i byen, mens den gir høyst intime innblikk i deres atferd og tankeliv.

Joyce benytter seg av varierende og ukonvensjonelle stilarter. Ikke minst er romanen blitt berømt for forsøkene på å gjengi personenes bevissthetsstrøm, stream of consciousness, særlig dristig og besnærende i den avsluttende sekvensen til den eldre hovedpersonens frodige hustru, Molly Bloom.

Tittelen henspiller på en skjult parallellitet med Homers Odysseen. Filmatisert 1967.

(Kilde: Store norskel leksikon)

Cappelens klassiker serie på MP3-CD

Enkeltverkene kan vare opp til 40 timer hver, men tar likevel ikke mer plass enn på én til to MP3-CDer.

Fjodor M. Dostojevskij: Forbrytelse og straff, lest av Nils Nordberg
Fjodor M. Dostojevskij: Idioten, lest av Erik Hivju
Leo Tolstoj: Krig og fred I og II, lest av Anders Ribu
Leo Tolstoj: Anna Karenina, lest av Birgitte Victoria Svendsen
Victor Hugo: De elendige, lest av Tom Tellefsen
Alexander Dumas: De tre musketerer, lest av Trond Brænne
Miguel de Cervantes: Don Quijote, lest av Duc Mai-The
Johann W. Goethe: Faust, lest av Anderz Eide
Dante Alighieri: Den guddommelige komedie, lest av Anderz Eide
Jane Austen: Stolthet og fordom, lest av Unni Jortveit
Emily Brontë: Stormfulle høyder, lest av Unni Jortveit
Herman Melville: Moby Dick, lest av Jan Grønli
James Joyce: Ulysses, lest av Oddvar Hellan
Amalie Skram: Hellemyrsfolket, lest av Eilif Armand

I disse dager lanserer Cappelen Damm «Klassikerserien» på lydbok som inneholder 15 av verdenshistoriens mest betydningsfulle verk.

Blant de 15 titlene finner vi James Joyces «Ulysses» som av mange blir sett på som en av verdens mest kompliserte verk. Dersom man skal lytte til boka i sin helhet, må man sette av ikke mindre enn 29 timer.

Entusiastisk innleser

Det er Oddvar Hellan som har lest inn «Ulysses». Oppgaven tok ham ett år, men skuespilleren er langt fra lei. Han nærmest bobler over av entusiasme når han prater om boka.

- Jeg hadde ikke lest boka før jeg begynte, jeg stoppet på kapittel tre som de aller fleste. Men jeg hadde lest mye om boka , sier han til ABC Nyheter.

Han innrømmer at boka krever sin leser. Derfor tok han i bruk hjelpemidler for å komme inn i stoffet.

- Jeg benyttet meg av oppslagsverket «Ulyssus Annotated» som er veldig hjelpsom når det kommer til ulike begrep og stedsnavn. Dette gjør at man forstår rammene rundt historien lettere.

Erotisk kraftsentrum

Hellan sier at noe av det magiske ved «Ulysses» er beskrivelsene av det å være menneske, på godt å vondt.

- Nå har jeg lest den fire ganger. Når jeg ser tilbake er det som står sterkest tilbake følsomheten og det menneskelige ved dette verket. Joyce setter ord på noe som alle opplever. Han skriver for eksempel om fysiske intimiteter som det å gå på do eller pille seg i nesen, men han gjør det ikke vulgært. Han bare viser det alle vi mennesker faktisk gjør i det private. Dette her er det å være menneske på et helt basic nivå.

I deler av boka går det nokså hett for seg.

- Dette er også en pornografisk og erotisk bok hvor Joyce viser hvor fundamentalt viktig seksualitet er for oss. Særlig er karakteren Molly Bloom et erotisk kraftsentrum i romanen, som, enten hun eller vi lever det ut eller ikke, representerer en guddommelig erotisk besettelse de fleste av oss kunne ha godt av å gi oss hen til. Da helst til husbruk...

- Ta deg friheter!

Hellan var også i kontakt med Olav Angell som oversatte boka til norsk i 1992.

- Angell hadde noe gode råd til meg. Han sa at «Ulysses» er et flertydig verk hvor man kan lese sitt eget liv inn i teksten. Han oppfordret meg til å stole på egen språkfølelse, hive meg utpå og ta meg friheter. Og det har jeg gjort!

Romanen har særlig blitt berømt for forsøkene på å gjengi personenes bevissthetsstrøm, eller stream of consciousness, om du vil. Handlingen foregår også ofte på så mye som fem plan samtidig. Hellan prøver å illustrere dette.

- Et godt eksempel på nettopp dette kommer i kapittel tre: Stephen Dedalus har en indre dialog med Aristoteles, beskriver hvordan det knekker i skjell han tråkker på, mens han betrakter noen damer som trår i sanden, hører kirkeklokker; går i anklagende dialog med sin katolske overbevisning i tidligere år, går i retning av sin tante og forandrer retning i det han overveldes av minner fra Paris.

- Hiv deg utpå!

Skuespilleren har én klar oppfordring til ABC Nyheters litteraturglade lesere.

- Jeg anbefaler de som ikke har våget seg på «Ulysses» før, å hive seg utpå. Det kan være hjelpsomt å ha en et oppslagsverk som oppsummerer kapitlene ved sidene av. Det gjelder også ikke å ha så respekt for verket, sier han.

Personvernpolicy