- Flere flått har borreliabakterien

FORSKES PÅ: Flått er en midd som kan overføre smitte til mennesker. Ved Universitetet i Agder forskes det på flått og flåttbårne sykdommer. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
FORSKES PÅ: Flått er en midd som kan overføre smitte til mennesker. Ved Universitetet i Agder forskes det på flått og flåttbårne sykdommer. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

<pFlere flått enn tidligere er bærere av borreliasmitten, viser norsk forskning.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om flått

Flåtten er en midd, ikke et insekt.

Skogflåtten (Ixodus ricinus) kalles også skaubjønn, skaumann og skogbjørn i Norge.

Selv om den kan forkomme i hele Norge er den mest utbredt langs kysten, fra Østfold og helt opp til Helgeland.

Flåtten kan bære på bakterier, parasitter og virus - blant annet Borrelia, Babesia og TBE-virus.

Det er borreliabakterien som nå til størst grad smitter over til mennesker og gjør dem syke. Da kalles sykdommen Lyme borreliose.

Symptomene varierer men kan inkludere hudforandringer, leddplager og nevrologiske manifestasjoner.

70 prosent av dem som har blitt smittet kan ikke fortelle om flåttbitt.

I statistikken over smittetilfeller fra Folkehelseinstituttet er det kun de nokså alvorlige tilfellene som er registrert. I tillegg kommer de som får runde ringer rundt bittet og behandles med antibiotika hos fastlegen.

Flåttforskning i ved Universitetet i Agder:

Ved Institutt for Naturvitenskapelige fag i Kristiansand arbeider doktorgradstipendiat Vivian Kjelland og veileder Audun Slettan med å fremskaffe mer kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer. UiA samarbeider med Sørlandet Sykehus på dette området.

I tillegg til å ha studert flåtten under mikroskop, har man samlet inn prøver fra pasienter med påvist borreliose. Forskerne skal studere disse med tanke på å etablere raske og effektive metoder for påvisning av borreliabakterier i pasientprøver, samt øke kunnskap om bakteriens sykdomsfremkallende egenskaper.

Vivian Kjelland skal disputere i 2010.

Kilder: Norsk Lyme Borreliose-Forening , Folkehelseinstituttet , Universitetet i Agder og Forskning.no.

Antallet som blir syke etter å ha blitt bitt av flått øker år for år. Det ble i 2008 meldt 347 tilfeller av den flåttbårne sykdommen Lyme borreliose i Norge, mot 255 tilfeller i 2004. Og det er kun de tilfellene som gir nokså alvorlig sykdom som registreres.

Risikoen for å bli smittet av borreliabakterien er størst på Sørlandet.

Landsgjennomsnittet i fjor var 6,7 sykdomstilfeller per 100.000 innbyggere, mens det i Vest-Agder ble registrert 29 tilfeller per 100.000 innbyggere, og i Aust-Agder er tallet 16,3.

Her er en flått som har sugd seg full av blod, ved siden av en flått som ikke har sugd blod. (Foto: Colourbox.com)Her er en flått som har sugd seg full av blod, ved siden av en flått som ikke har sugd blod. (Foto: Colourbox.com)

Hittil har det vært lite forskning på flått i Norge, men ved Institutt for Naturvitenskapelige fag ved Universitetet i Agder arbeider doktorgradstipendiat Vivian Kjelland og veileder Audun Slettan med å skaffe mer kunnskap om flått og flåttbårne sykdommer i Norge.

- Det er veldig viktig å vite om de norske forholdene, fordi det sier mye om smitterisikoen, sier Slettan til ABC Nyheter.

Ved å samle inn, dissekere og studere flått fra Agder under mikroskopet har Vivian Kjelland kommet frem til hvor stor andel av flåtten som har borreliabakterien.

- Det hun kom frem til er at cirka 25 prosent, altså én av fire, har borreliabakteriaen og er dermed en potensiell smittekilde.

- Det er en ganske høy andel, men det er ikke slik at med en gang man blir bitt så er man smittet. Mange flått har ikke smitten i seg, og mange ganger tar menneskekroppen knekk på bakteriene før de får utvikle seg, sier Slettan.

Overforsiktige

Han mener folk har en tendens til å bli overforsiktige når det gjelder flått:

- Noen blir redde for å gå ut eller de pakker seg veldig inn, men det er helt unødvendig, sier han.

Det viktigste er ifølge Slettan å se over kroppen etter at man har vært ute i naturen.

- Ser du en flått tar du den bort. Da kan man nappe den ut som man vil. Man trenger ikke vri med sola eller mot sola, eller smøre den med smør eller fett. Det finnes mange kjerringråd, men man trenger bare å dra den rett ut – med neglene eller en pinsett eller hva som helst.

Dersom noe av flåtten sitter igjen, er ikke det noe problem, forsikrer forskeren:

- Delene som sitter igjen vil falle ut av seg selv. Og eventuell smitte sitter i selve flåtten, som du har fjernet. Så lenge du oppdager og fjerner flåtten innen ett døgn er det lite risiko for å bli smittet, fordi det tar omtrent ett døgn før smitten overføres fra flåtten, sier han.

Flått-testene som brukes i Norge har vært mye diskutert den siste tiden, og i begynnelsen av uken kalte Folkehelseinstituttet inn til et hastemøte om testene.

- Om den ene testen er bedre enn den andre, er vanskelig å si. Ofte er en kombinasjon av flere metoder å foretrekke. Det som er viktig er at vi må øke bevissthet og kunnskap om flått hos helsepersonell og vanlige folk, slik at de skjønner når de må teste eller testes for borrelia.

- Det finnes mange andre flåttbårne sykdommer, men borrelia er den klart mest utbredte hos mennesker, sier Slettan.

Flåtten sprer seg

De senere årene har man funnet flått på flere steder i landet, og på mange steder kan det virke som at det er flere flått enn før, forklarer forskeren.

- Det er usikkert hvor stor økningen er, men det har blitt mer, i alle fall flere flått som har borreliabakterier.

Hvorfor det er slik har man ingen klare svar på, men det finnes teorier. Klimaendringer kan ha noe med saken å gjøre, men også mer tilgrodd naturlandskap kan være en forklaring, ifølge Slettan:

- For en generasjon siden slo man fôr til dyrene, gresset ble stelt og det gikk flere dyr omkring som beitet ned områder. Nå har det blitt mer tilgroing og derfor flere steder for flått.

- Det blir flere kratt og busker og mer høyt gress, og der liker flåtten seg. Der er det skygge, fuktighet og passe varmt, sier han til ABC Nyheter.

Personvernpolicy