Derfor får vi flest gutter

Blir det gutt eller jente? Det er et spørsmål de fleste gravide kan vente seg å få gjentatte ganger i løpet av de ni månedene. Rødt kjøtt kan føre til en gutt og hvis barnet er unnfanget på en partallsdag blir det en jente. Mytene er mange, interessen er stor.

Men hva sier egentlig statistikken om kjønn og antall barn? Kan de tidligere søsknene avgjøre hva som kommer ut neste gang? En ny undersøkelse gjort av forsker Helge Brunborg for Statistisk Sentralbyrås Samfunnsspeilet viser nemlig at det er flere faktorer som kan påvirke det endelige resultatet. Og det kan se ut til at det gamle utsagnet «Jente, jente, flere i vente» kan stemme godt.

Kvinner med guttebarn prøver igjen

I undersøkelsen er tallene basert på 1,2 millioner norske mødre med i alt 2,8 millioner barn (fra 1950-2007). Flerlinger og barn fra innvandrerfamilier er ikke tatt med.

Overalt fødes det litt flere gutter enn jenter: I Norge fødes det mellom 103 og 108 gutter per 100 jenter. Det betyr at en sjanse på 51,4 prosent at din førstefødte blir en gutt. Men uansett om du allerede har en gutt eller jente, velger 80 prosent av alle ettbarnsmødre å få ett barn til.

Kvinner med to barn av samme kjønn får ett barn til oftere enn kvinner med barn av ulikt kjønn: 46,1 prosent av kvinner med to gutter og 44,4 prosent av kvinner med to jenter får ett barn til.

- Kun 40 prosent går videre med sitt tredje hvis de har barn av begge kjønn fra før av, sier Brunborg til ABC Nyheter.

Sannsynligheten øker ikke for annet kjønn

Det som overrasket Brunborg mest i undersøkelsen var at barna man har fra før av, har sammenheng med det neste barnets kjønn.

- Mange tenker at det ikke har noe med hverandre å gjøre, sier Brunborg som kan bevise det motsatte ved hjelp av statistikken.

Par som ønsker å få barn av begge kjønn har nemlig stadig mindre sjanse for å lykkes. Fra første til fjerde barn reduseres nemlig sjansene for at de eventuelle søstrene får en lillebror fra 51,3 til 49,5 prosent.

- Myten som stemmer minst er at hvis du har fått mange barn av samme kjønn, da øker sannsynligheten får at neste blir av motsatt kjønn: Har du kastet en mynt og fått mynt ti ganger, så tenker du at «nå må da 11. gangen bli krone». Altså hvis du har fem gutter, så må den sjette bli en jente. Sannsynligheten øker ikke. Heller tvert imot.

Partnerbytte = flere barn

JENTEFAMILIE: Skulle prinsesse Märtha Louise fått et fjerde barn, ville det mest sannsynlig blitt enda ei jente. (Foto: Scanpix)

Det betyr eksempelvis at hvis prinsesse Märtha Louise og Ari Behn skulle bestemme seg for å få et fjerde barn, er det større sannsynlighet for at Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah vil få en lillesøster.

- Jo flere som har sterke preferanser for barnas kjønn, jo flere rene gutteflokker og rene jenteflokker blir det. Det vil alltid være noen som får barn av samme kjønn som forrige gang. De som ikke har sterke preferanser vil gi seg, mener Brunborg.

En annen faktor som kan være inne i bildet for hvor mange barn du får, kan være avhengig om du har byttet partner. Av kvinner som har barn med forskjellige menn får betydelig flere (62,3 prosent) et tredje barn enn kvinner som har barn med samme mann (41,7 prosent).

Gutter fødes etter krig

Det fødes stort sett en høyere andel gutter etter kriger, det viser observasjoner gjort i både USA og en rekke europeiske land etter første og andre verdenskrig. Også i Norge ble det født flere gutter under og etter andre verdenskrig. Det har vært hevdet at naturen eller Gud ønsker å erstatte falne soldater, men dette stemmer ikke ifølge forskeren.

- Det er vel mest det at mange nye parforhold dannes etter krig, tradisjonelt særlig ekteskap. Dermed blir det høyere seksuell aktivitet og det fører til flere guttebarn, mener Brunborg.