Iranere bosatt i USA raser over det som skjer i hjemlandet. En liten jente holder et bilde som sammenligner president Mahmoud Ahmadinejad med Adolf Hitler. Foto: Scanpix
Nøler med sanksjoner mot Iran
<p Europeiske politikere sier de er sjokkerte og sinte over voldsbølgen etter presidentvalget i Iran. Men de europeiske lederne nøler med å varsle økonomiske straffetiltak mot regimet i Teheran.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Foto: Scanpix
Europeerne selger alt fra turbiner og jernbanemateriell til utstyr for mobiltelefoni til iranerne. I fjor lå Irans samlede import fra Europa på over 14 milliarder euro eller 127 milliarder kroner, en økning på nesten 1,5 prosent fra året før.
Les også: Umulig å spå utfallet i Iran
Daniel Bernbeck, som leder det tysk-iranske industri- og handelskammeret DIHK, sier til nyhetsbyrået AP at det er forskjell på å gjøre forretninger i Iran og å støtte Teheran-regimet. Business og politikk er to forskjellige ting, framholder han.
«Ikke moralsk tvilsomt»
– Jeg ser overhodet ikke noe moralsk tvilsomt ved dette. Vi driver ikke handel med Iran som stat, men med iranske selskaper. Vi støtter ikke regjeringen. Vi er ikke ansvarlige for hva Irans president Mahmoud Ahmadinejad eller Tysklands statsminister Angela Merkel sier, tilføyer Bernbeck.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet franske utenriksdepartementets talsmann, Frederic Desagneuaux, vil verken svare på om Frankrike støtter en opptrapping av sanksjonene mot Iran, eller om fransk næringsliv bør trappe ned sin virksomhet i landet. Men han understreker at europeerne må holde striden om Irans atomprogram atskilt fra reaksjoner på voldsbølgen etter presidentvalget.
Tyskland er blant landene som har forsøkt å bruke økonomiske, så vel som politiske, virkemidler for å få Iran til å holde seg til rent sivil kjernefysisk virksomhet.
– Generelt stiller man seg avventende til utviklingen, sier DIHKs ekspert på forhold i regionen, Felix Neugart, til nyhetsbyrået DPA.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSer mot øst
En annen mulig grunn til at europeerne kvier seg for å innføre sanksjoner, er at andre kan komme til å fylle behovene som i så fall oppstår i Iran. Russere og kinesere står klare til å levere varer og tjenester. Kina er allerede Irans største handelspartner, med 14,3 prosent av den samlede eksporten til landet og 14,5 prosent av importen derfra i 2008.
Artikkelen fortsetter under annonsenSanksjonsmotstanderne får støtte fra den iranske fredsprisvinneren Shirin Ebadi, som nå bor i Brussel og som mener økonomiske straffetiltak vil ramme vanlige mennesker hardere enn regimet. – Jeg støtter ikke forslagene om økonomiske sanksjoner, det jeg ønsker er politiske straffetiltak, understreker hun.
Energianalytikeren Samuel Ciszuk påpeker på sin side at Iran er nest største eksportør av råolje blant medlemmene i Organisasjonen av oljeeksporterende land (OPEC). Og sikker energitilførsel veier tyngre enn indignasjon over politisk undertrykking, mener han. (©NTB)
