Dette skipet kan bli en katastrofe for Asia

«Kang Nam» følges av den amerikanske destroyeren USS McCain, og er ventet å nå Burma i løpet av noen få dager. Foto: Scanpix
«Kang Nam» følges av den amerikanske destroyeren USS McCain, og er ventet å nå Burma i løpet av noen få dager. Foto: Scanpix

<pMystisk last fra nordkoreansk smuglerskip kan bety omveltninger i Sørøst-Asia. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lasteskipet Nam Kang er akkurat nå på vei gjennom Sørkinahavet. Ferden startet i Nord-Korea kort tid etter at FNs sikkerhetsråd vedtok en resolusjon som forbød landet å eksportere atom- eller våpenteknologi, og landet har varslet at det vil se på enhver inngripen i skipets ferd som en krigshandling, og de sier de vil rette ødeleggende angrep mot enhver som blokkerte nordkoreanske skip, ifølge det statlige nyhetsbyrået KCNA.

Den amerikanske destroyeren USS John McCain følger skipet tett gjennom havområdet, men har så langt ikke grepet inn. Den thailandsk-baserte avisa Irrawaddy, som drives av eksilburmesere, mener den er rett på vei til Burma.

Les også: Hva skjuler dette skipet?

Det store spørsmålet er hva som skjuler seg i lasten. Flere militære analytikere frykter at frakten bare er den foreløpig siste av flere leveranser av våpenteknologi eller missiler, kanskje til og med atomteknologi.

Det finnes ikke håndfaste bevis for at militærjuntaen mottar denne teknologien fra det lukkede, nordkoreanske regimet, men flere hendelser har vekket mistanke.

Skip har losset våpen

Flere skip, minst tre ifølge nyhetsmeldinger, har måttet søke «nødhavn» i landet. Skipene har, til tross for vindstille forhold, varslet om storm og høye bølger, og har deretter blitt sluppet til i havna Ilhawa, til tross for strenge resolusjoner og eksportforbud mot tunge våpen og atomteknologi. Ved minst ett av disse tilfellene, sist i april 2007, meldte nyhetsbyråer via burmesiske journalister at Nam Kang var i Burma, og at den losset rakettvåpen, klart i strid med FNs resolusjoner. Disse rapportene ble ikke avvist, men heller ikke besvart av burmesiske myndigheter.

Journalist og forfatter Bertil Lintner er ekspert på sørøstasiatiske forhold. Han har skrevet ti bøker om problemstillinger knyttet til Sørøst-Asia, og han har behandlet både Nord-Korea og Burma i sine artikler til Yale Global, en tankesmie tilknyttet det prestisjetunge universitetet Yale i USA. Han tror Kang Nam kan bli et stort problem for Burma dersom den amerikanske destroyeren oppbringer (beslaglegger frakteskipet.

- Det kan utløse en krise for Burma. Hittil har landet hatt noen temmelig svake resolusjoner om å rydde opp i sitt eget rede, slippe fri politiske dissidenter og tillate demokratiske valg. Dersom USS John McCain stopper skipet og finner ulovlige våpen vil det være et klart bevis på at juntaen i Burma samarbeider med regimet i Nord-Korea, og det kan føre til at FN vedtar langt kraftigere resolusjoner mot Burma, sier Lintner til ABC Nyheter.

(Saken fortsetter under vinduet)

Journalist og forfatter Bertil Lintner har skrevet flere bøker om Burma og Nord-Korea. Foto: PrivatJournalist og forfatter Bertil Lintner har skrevet flere bøker om Burma og Nord-Korea. Foto: Privat

Flere ganger de siste årene har mediene i Sørøst-Asia fortalt om stadig tettere bånd mellom de to landene, og de gjenopptok i 2007 diplomatiske forbindelser, til tross for at Nord-Korea i 1983 forsøkte å likvidere Sør-Koreas tildligere statsminister under et statsbesøk i Burma. Asiatiske statsvitere og analytikere spekulerer i om denne kontakten er opprettet for at Burma skal kunne tilegne seg atomhemmeligheter.

300 på atomskole i Nord-Korea

Flere kilder, både offisielle og skjulte, forteller om utveksling av kunnskap, særlig fra Nord-Korea. Ifølge Lintner er så mange som 300 militære og sivile sendt til opplæring i bruk av atomteknologi i Pyongyang, og det er rykter om at nordkoreanske tunneleksperter har bidratt til at juntaen har kunnet bygge store tunnelanlegg i landet. Hva disse anleggene skal brukes til, vet ingen utenfor landet.

Enkelte mener det er del av Burmas håp om et atomvåpenprogram, og at anleggene skal kunne brukes til å skjule våpen fra FNs inspektører. Det finnes mange indisier som peker mot at landet jobber aktivt med å skaffe seg kunnskap og teknologi slik at de skal kunne utvikle og videreutvikle slike våpen. Blant disse er Russlands planer om å selge Rangoon en eldre reaktor. Burma har signalisert at de vil bruke denne reaktoren til medisinsk forskning, noe som har vært sett som svært usannsynlig. Både USA og EU har uttrykt sin bekymring for reaktoren, og ikke minst hva den inneholder.

- Burma har lovet at de vil være en atommakt innen 2025. Vil de klare det?

- Om de har mulighet til det vet man ikke, men det kommer til å være lang vei fram til en atommakt, det tok over 40 år for Nord-Korea. De har sendt 300 militære til å læres opp i Pyongyang, og det kan kanskje gjøre det raskere fordi teknologien foreligger, sier han.

- Er dette en risiko verdenssamfunnet tar på alvor?

- Nei. FN vedtar resolusjoner, men det er bare papir. Både Burma og Nord-Korea har tradisjon for å se vekk fra resolusjonene.

Russlands rolle

Russland solgte i sin tid en reaktor til Nord-Korea, og det er denne reaktoren nordkoreanske forskere har klart å utvinne våpenplutonium fra. Utstyret de nå vil selge til Rangoon er av samme type.

- Hvilken rolle spiller Russland?

- Man sier at russerne er interessert i å få penger for teknologien sin, samt at de kan få utgravingsrettigheter på mineraler i landet. Burmesiske ingeniører har vært til opplæring i landet, men Russland vil ikke gi noen opplæring i å bygge bomber. Det spekuleres i om det er grunnen til at Burma har åpnet diplomatiske forbindelser med Nord-Korea igjen, sier han.

Nord-Korea har truet med å anse all inngripen mot frakteskipet som en krigshandling, og de har lovet å handle deretter. Hvor alvorlig er denne trusselen?

- Nord-Koreas trusler må tas på alvor. Trusler om krigshandlinger må alltid tas på alvor, men spørsmålet er hva de vil gjøre for å sette makt bak ordene. Nordkoreanerne er ikke dumme. Om de angriper Japan, Sør-Korea eller USA direkte er det slutt på Nord-Korea. Dette er skremselspropaganda, sier Lintner.

- Mediene spekulerer i om Kang Nam er en bevisst provokasjon mot Vesten. Hva tror du?

- Nord-Korea har aldri brydd seg om internasjonale resolusjoner, og de har ingen grunn til å sende tomme skip. Det er også et skip som vanligvis brukes til å frakte våpen.

Våpen for å holde hæren fornøyd

Burma har fått flere leveranser av våpen fra regimet i øst. Det har vært missiler, samt lastebiler med avfyringsramper på lasteplanet, såkalte Stalinorgler. Det er ifølge Lintner ikke våpen som er beregnet på bruk, ettersom Burma ikke har de militære utfordringene våpnene er beregnet for.

- Burma holder på med noe vi vet veldig lite om. De bygger ut sitt militære, dels for å holde befolkningen i sjakk, men det trenger du ikke missiler for. Et militære er alltid stolt over sine våpen. Nå har de har anskaffet endel utstyr de ikke trenger, for å holde militæret fornøyd. Stalin-orgler, lastebiler med missiler på lasteplanet er ingenting man vil avfyre mot geriljasoldater. Det er noe man kjøper for å holde styrkene lojale, sier Lintner.

- Hva får Nord-Korea tilbake?

- Det vet man ikke. Offisielt eksporterer Burma gummi til Nord-Korea, og antagelig også ris. Ryktene går også på at burmesiske gruver gir tilgang til nordkoreansk gruvevirksomhet. Men dette er vage rapporter. Nordkoreanske gruveingeniører skal ha blitt sett i burmesiske gruver, ifølge ubekreftede rapporter.

«Kang Nam» har ennå ikke nådd sitt bestemmelsessted. Det er ventet å nå land i løpet av de nærmeste dagene.

Personvernpolicy