Stum av beundring
Foreign Born: «Person To Person» (Secretly Canadian/Tuba)Stum av beundring
<pForeign Born har snekret sammen årets desidert beste popalbum.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Da tok meg cirka seks minutter å forstå at noe stort var på gang. Etter at den XTC-aktige andrelåta, «That Old Sun», gled ned i horisonten, slapp jeg løs et jubelbrøl som fremdeles sitter i veggene. Cirka 35 minutter senere var jeg stum.
Av beundring.
Foreign Born består av fire lekne karer fra Los Angeles som er av den oppfatning at de vokste opp i England, New Zealand eller Australia på 80-tallet. Fire lekne karer som har snekret sammen årets desidert beste popalbum. Et album som vil stå fjellstøtt når musikkåret 2009 skal oppsummeres.
Knall arbeidsmetode
Bandets forrige album, «On The Wing Now», er av mange ansett som en aldri så liten kultklassiker, men trolig rykker bandet med «Person To Person» fra kategorien kult til heit. Man skal nemlig lete svært, svært lenge etter et album med så mange muntre, lekne, spretne og sjarmerende låter. Ved hjelp av en trommis i sitt livs form og oppfinnsomme og friske gitarhooks, piskes låtene framover med begjær i blikket.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPå spørsmål om hvor bandet henter inspirasjon fra svarer frontfigur Matt W. Poplieluch følgende: «Our songs come from Lewis strangling Ariel, Ariel kicking me in the balls, me throwing sand in Garrett’s eyes, and Garret sucker-punching».
En arbeidsmetode som herved anbefales artister som ønsker å lage popmusikk av ypperste merke.
Låtene på «Person To Person» henter som nevnt mye inspirasjon fra 80-tallet. Og da i særdeleshet fra kremartister som XTC, The Cure, Echo And The Bunnymen, Crowded House, The Saints, Triffids, Paul Simon goes to Africa og The Church. Mon tro om ikke «See Us Home» er en av tidenes beste Crowded House-låter?
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMusikkens ubevegelige beveger
Hipsterbandet Vampire Weekend, som prøvde seg på noe av det samme i fjor, er som lilleputter å regne sammenlignet med Foreign Born. For selv om Vampire Weekend er gøy å ta med seg på fest, er det «Person To Person» som er selve festen. Spør du meg er Foreign Born musikkens ubevegelige beveger av den enkle grunn at bandet på elegant vis makter å smelte sammen det beste fra fortid og nåtid på en måte som får meg til å konkludere med at evigheten forvaltes av øyeblikkene. De musikalske øyeblikkene.
Skriver den pretensiøse musikkanmelderen før han børstet vekk flasset fra den litt slitne kordfløyelsjakka med de litt for lange ermene.
Okke som: Om Aleksander Rybaks debutalbum fortjener seks øyne på terningen, fortjener «Person To Person» trettiseks!
