Todd Snider: «The Excitement Plan» (Yep Roc/Aimless/Continental)

Fremdeles en ålreit fyr

Todd Snider er ute med nytt album. Foto: Todd Purifoy
Todd Snider er ute med nytt album. Foto: Todd Purifoy

<pTodd Snider er både overbevisende og original på sin nye plate.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«The Excitement Plan»«The Excitement Plan»

Første gang jeg hørte Todd Snider satt jeg bak rattet, på vei ned Lamar Boulevard i Austin, Texas. Sangen «Alright Guy» skar ut av radioen som en nyttårsrakett uten styrepinne. En perfekt tekst om å være offer for livets kjipe omstendigheter, etter alt å dømme selvbiografisk avlevert av sangeren selv. Som ikke forsto hvorfor han hele tiden havnet i trøbbel på tross av at han var en helt vanlig fyr, med lavest mulig ambisjoner; «I think I'm an alright Guy/Just wanna live untill I gotta die».

Jeg måtte umiddelbart legge veien om Waterloo Records, på hjørnet av Lamar og 6th (fortsatt!), og slo kloa i albumet «Songs From The Daily Planet».

Overbevisende låtsnekker

Ikke veldig lenge etterpå ble «Alright Guy» en aldri så liten hit i Norge også, og deretter sto Snider på scenen på Down on the Farm i Enningdalen i Halden. Der viste han at han var en like overbevisende liveartist som han var låtsnekker.

Det har gått sånn cirka 15 år siden den gang. Og Snider har overlevd som artist. Han har et solid knippe plater bak seg og en trofast fanklubb som entusiastisk lytter til det han har å melde.

«The Excitement Plan» er inspirert av Snider Senior. En forretningsmann som fortalte sine potensielle investorer at gevinsten ved en satsing lå like rundt hjørnet: «Sometime here in the next sixty to ninety days, we'll be layin 'em in the sweet peas». Uten engang å vite hva uttrykket betyr!

Det er i dette perspektivet at Todd Snider tilbyr sin «Excitement Plan» - for å bøte på tidens triste tilstander. Gjennom 12 sanger med potensial til å løfte humøret ditt noen hakk.

Stjernelag

Snider har fått med seg en klokkeren A-liste med musikere på sitt «Up With People»-prosjekt; Greg Leisz på steelgitar og dobro, Jim Keltner på trommer og produsenten Don Was på bass. Det musikalske resultatet er nærmere Randy Newman enn den halvpønka countryrocken fra midten av 90-tallet.

Tre fjerdedeler av sangene her er skrevet av Snider alene, en sammen med Peter Cooper (hyllet her på ABC Nyheter i fjor) og en sammen med contrylegenden Loretta Lynn. I tillegg tolker Snider sin åndelige bror, Texas-countryfolksangeren Robert Earl Keens «Corpus Christi Bay».

Snider synger fortsatt om jakten på lykken. På mikrokredittnivå. Hovedpersonen i åpningssangen «Slim Chance» veier alle livets motganger opp mot det faktum at kjæresten hans fortsatt ser noe i ham. Noe som gjør ham til vinner uansett.

På «Greencastle Blues» stiller han det svært interessante spørsmålet «Når er det for sent å lære av sine feil?».

Originalt

På «Americas Favorite Pastime» vrir han på uttrykket «You can't judge a book by it's cover». Snider synger bare «You Can't Judge A Book» og resultatet er... hm... originalt.

Akkurat årsaken til at det kan være lurt å lytte til Snider på bekostning av mange av de andre.

Aller best er historien om en kriminell venn av Sniders far, som blir tatt av dage, uten at politiet vet hvor de skal lete etter den skyldige. Det er rett og slett for mange mulige spor. Tittelen alene er en innertier: «Unorganized Crime».

For å parafrasere Sniders mentor, John Prines anbefaling av Iris DeMent: «...listening to that Todd Snider might be good for you!».

Flere saker fra ABC Nyheter

Personvernpolicy