Får ingen fisketur i sveitsiske banker

Tja. Hvor mye vil Kristin Halvorsen få inn av skatteinntekter til statsbudsjettet fra hemmelige konti i sveitsiske banker, egentlig? Foto: Scanpix
Tja. Hvor mye vil Kristin Halvorsen få inn av skatteinntekter til statsbudsjettet fra hemmelige konti i sveitsiske banker, egentlig? Foto: Scanpix

<pNorske myndigheter får ikke lov å fiske opplysninger fra sveitsiske banker. Det er fortsatt realiteten selv etter en ny skatteavtale med Sveits og Luxembourg.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Nordmenn kan etter hvert bare glemme at penger på bok i banker i Sveits og Luxembourg, er skjult for norske skattemyndigheter.

Det sa en begeistret finansminister Kristin Halvorsen (SV) etter at Norge forrige uke ble enige med de to landene om utkast til en ny skatteavtale.

- Nå vil det bli svært vanskelig for norske skattytere å skjule penger for skattemyndighetene, sa Halvorsen og fikk fullt gjennomslag i norske medier for det.

Men da hadde hun neppe regnet med den sveitsiske tolkningen av avtalen.

Sveits opprettholder restriksjoner

- Denne avtalen tillater ikke fisketurer. Norske myndigheter kan ikke sende en liste navn til Sveits og spørre om de har bankkonti i Sveits.

Det gjør kommunikasjonssjef James Nason i den sveitsiske bankorganisasjonen SwissBanking klart overfor ABC Nyheter.

Og han har full dekning for det i pressemeldingen sveitsiske myndigheter sendte ut om grunnlaget for avtalen med Norge, tilslutningen Sveits gjorde i mars til OECDs prinsipper om samarbeid i skattespørsmål.

Opprettholder hemmelighold

Der slår de fast at Sveits skal opprettholde hemmeligholdet om personlige opplysninger for kontohaverne.

Vi vil ikke tillate andre lands myndigheter å gjøre «fisketurer» i våre banker, heter det.

Opplysninger vil bare bli gitt i individuelle tilfeller der det er berettiget grunn til det, står det å lese i pressemeldingen fra Sveits.

Må vite mye på forhånd

Så hva betyr dette i praksis? Hva kan norske myndigheter gjøre hvis de vil vite om noen har gjemt unna penger i Sveits, som skulle vært beskattet her?

Det forklarer informasjonssjef Beat Furrer i det sveitsiske finansdepartementet for ABC Nyheter:

- Vil du ha bankinformasjon, må du legge fram navnet på personen og oppgi i hvilken bank vedkommende har konto. Du må også sannsynliggjøre at du har et berettiget krav om innsyn og begrunne hvorfor du vil ha slik informasjon, sier Furrer.

Eneste nytt: Skattesvik

Disse prinsippene har Sveits fulgt lenge når det gjelder skattesvindel, som er kriminelt også der i landet, uten at det har gitt veldig åpent innsyn i de sveitsiske bankhvelvene.

Det nye med Sveits sin tilslutning til OECD-prinsippene, er at slikt strengt begrenset innsyn heretter vil bli gitt også ved berettiget mistanke om skatteunndragelser.

Men da må Norge altså legge fram navn på både person og bank, og dokumentere veldig sterke mistanker om skattesvindel eller -unndragelse for å få innsyn.

Taust finansdepartement

ABC Nyheter har forgjeves forsøkt å få en kommentar fra Finansdepartementet på det åpenbare spriket mellom Kristin Halvorsens markedsføring av avtalen, og den sveitsiske versjonen av samme avtale.

Finansdepartementet vil ikke gi noen kommentar til begrensningen Sveits bekrefter at de fortsatt vil legge på opplysninger om konti i sveitsiske banker. Departementets begrunnelse er at avtalene ikke er godkjent av landenes parlamenter ennå, og dermed ikke er gyldige.

Departementet hevder det motsatte

Etter at denne artikkelen ble publisert, skriver Finansdepartementets seniorrådgiver Anders Lande i en epost til ABC Nyheter, at det ikke er motstrid mellom det Kristin Halvorsen sa i sin pressemelding, og det som framgår av avtalen.

«Jeg kan ikke se at du har dekning for å skrive at det er et åpenbart sprik mellom Kristin Halvorsens omtale av avtalen, og den sveitsiske versjonen av samme avtale., skriver han.

Se selv hva finansministeren uttalte i sin pressemelding.

- Det er riktig at vi ikke kan sende en forespørsel om å få oppgitt navnene på alle nordmenn med konto i sveitsiske banker. Vi må spørre om konkrete navn og dessuten gi så mange opplysninger som mulig, bekrefter han, men legger til:

- Det er imidlertid feil at vi må ha sterk mistanke om skattesvindel. Dette er ikke spesielt i forhold til Sveits, men gjelder i forhold til alle land vi har avtaler om informasjonsutveksling.

Gjemmested for skattefuskere

I Sveits kan avtaleutkastene med Norge og andre land for øvrig bli lagt ut for folkeavstemning før endelig beslutning.

Skatteavtalene skal angivelig gjøre det svært så vanskelig for nordmenn å unngå skattefuten ved å gjemme unna penger i Sveits og Luxembourg.

Disse landene er kjent for å være pottetette med hensyn til å opplyse om bankkonti.

Derfor regner man med at atskillig norske kroner også er gjemt unna der.

Flere enn Ditlev-Simonsens?

En av de få hemmelige kontiene i Sveits som er blitt kjent for norske myndigheter, var den Oslos tidligere ordfører Per Ditlev-Simonsen (H) erkjente at han skjulte deler av sin formue i, i Sveits.

Det var på kontoer under kallenavnet «tantene i Sveits». Ditlev-Simonsen-familien valfartet jevnlig til Sveits for å ta ut penger uten at det ble oppdaget. Forholdet første til at han måtte trekke seg fra ordførervervet.

Hans datter Cecilie Ditlev-Simonsen trakk seg som informasjonssjef i Hydro da hennes skatteunndragelse ble kjent. I dag er hun informasjonsrådgiver i JKL Group.

Artikkelen ble oppdatert med kommentar fra Finansdepartementet.

Personvernpolicy