Norsk musikkstjerne syk av flått

Truls Mørk er sengeliggende etter flåttbitt. (Foto: Scanpix)
Truls Mørk er sengeliggende etter flåttbitt. (Foto: Scanpix)

<pCellisten Truls Mørk ble bitt av flått i USA. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Truls Mørk er for tiden sengeliggende og har avlyst konserter de neste seks månedene. Kona til 48-åringen, Karin Mørk, bekrefter ovenfor VG at han får behandling for borreliose.

Cellisten skal ha oppdaget fem flåttbitt på kroppen etter et opphold i USA i 2006. Den alvorlige sykdommen skal først ha slått ut under et opphold i Tokyo i april i år.

Borreliose er en kronisk infeksjonssykdom, som særlig kan affisere hud, nervesystem, hjerte og ledd.

Truls Mørk er en av Norges mest kjente klassiske musikere. Han er blitt utnevnt til ridder av St. Olavs Orden og har vunnet en rekke Spellemannpriser, fikk som første nordmann tildelt en Grammypris i 2001. Mørk vant i kategorien «beste instrumentalsolist uten orkester» for platen «Britten Cello Suites 1-3».

Folkehelseinstituttet har i dag innkalt til hastemøte om flått-tester.

Fakta:

Lyme borreliose er et sykdomskompleks med ulike manifestasjoner, spesielt hudforandringer, leddplager og nevrologiske manifestasjoner.

Sykdomsmanifestasjoner inndeles i tre kategorier;

  • tidlig lokal sykdom: Lokalt karakteristisk utslett kalt erytema migrans (EM) opptrer 3-30 dager etter bitt evt. med slapphet, feber, hodepine og muskelsmerter.
  • tidlig systemisk sykdom: Opptrer to uker til flere måneder etter bitt. Flere organer kan være involvert med muskel- og leddsmerter, evt. utslett, kardittsymptomer og/eller meningittsymptomer. Nakkestivhet er sjeldent. Ulike nevritter med sterke radikulære, vandrende smerter og pareser. Mest vanlig er facialisparese.
  • senmanifestasjoner: Symptomer som har vedvart mer enn ett år. Hudforandringer kalt acrodermatitis chronica atrophicans (ACA), artritt i store ledd og vedvarende nevroborreliose med ulike manifestasjoner som tretthet, depresjon, ataksi og pareser.


Forebyggende tiltak

Ved ferdsel i områder med mye flått anbefales det å dekke til bar hud med klær og egnet skotøy. Bruk av insektrepellenter på hud og klær reduserer antall flått som fester seg.

Etter ferdsel i utsatte områder bør man om kvelden inspisere huden, spesielt hos barn. Likeledes bør man undersøke tøyet, også vrangen, slik at evt. flått ikke skal få mulighet for å feste seg på huden ved senere påkledning. Det kan også anbefales å dusje for å skylle bort flått som ikke har festet seg.

Flått bør fjernes fra huden så raskt som mulig. Sjansen for overføring av spiroketen er liten før 24 timer og øker betraktelig etter 48 timer. Flåtten fjernes best ved å trekke den rett ut ved hjelp av en pinsett eller fingre. Desinfeksjon av bittstedet og påføring av antibakteriell krem/sårsalve kan vurderes. Smøring med fett, lakk, eter m.m. anbefales ikke. Det gjør ingenting om litt av biteredskapen sitter igjen.

Det anbefales ikke rutinemessig antibiotikabehandling etter flåttbitt, men dersom pasienten får feber, utslett eller sår i bittområdet den første måned etter flåttbittet, bør lege kontaktes. Lokal irritasjon og sårinfeksjon må ikke forveksles med erytema migrans (EM).

Vaksine mot Borrelia burgdorferi sensu stricto er utviklet i USA, men har lite eller ingen virkning på europeiske arter.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Personvernpolicy