Marie Hamsuns liv blir teater

Forfatteren Marie Hamsun opptrer med opplesning i Universitetets aula i 1941. FOTO: Scanpix
Forfatteren Marie Hamsun opptrer med opplesning i Universitetets aula i 1941. FOTO: Scanpix

<pBentein Baardson har laget teater om Marie Hamsun, kvinnen han så som barn, og som han aldri kan glemme. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

14. juli er det urpremiere på Agder Teaters utescene i Fjæreheia i Grimstad.

Baardson forteller at ett av hans første barndomsminner er da han ble tatt med på en omvisning i familien Hamsuns hjem Nørholm. Hamsun-familien hadde da sett seg nødt til å åpne sitt hjem mot betaling fordi de var nærmest bankerott på grunn av erstatningen de måtte betale etter landssvikoppgjøret.

– Jeg kan aldri glemme den gråhårede kvinnen som satt under gullregnen. Der satt denne kvinnen til spott og spe. Hun må ha vært uvanlig sterk, sier Baardson til NTB.

Fascinert

Mannen som er kjent for sine storstilte oppsetninger, valgte en enkel monolog da han ble bedt om å bidra til Hamsun-året.

– Marie Hamsuns historie er så sterk at ordet er nok, sier Baardson.

Han har selv skrevet monologen «Blomster og blod», som framføres av Gisken Armand på Agder Teaters store utescene i Fjæreheia.

– Marie Hamsuns skjebne har alltid fascinert meg. Hun giftet seg med dette geniet og endte som Norges mest utskjelte kvinne gjennom tidene. Aviser omtalte henne både som beist og heks, sier Baardson.

Tre brev

Marie Hamsun, som giftet seg med Knut Hamsun i 1909, ble etter krigen dømt til tre års tvangsarbeid for sine nazisympatier og sitt aktive propagandaarbeid.

– Det er interessant hvordan vi behandler de mennesker som skuffer oss, hva som er vår offentlige etikk, sier Baardson.

I Marie Hamsuns tilfelle mener han at hun fikk en livstidsdom, at hun ble hetset helt til sin dødsdag.

– Det er en ufattelig lidelse denne kvinnen må ha gått gjennom, sier han.

Baardson lar publikum bli kjent med Marie Hamsun gjennom tre fiktive brev skrevet av Marie Hamsun til sin mann. Det første skriver hun i Bredtveit fengsel i 1947, det andre ble skrevet i Asker hjemme hos sønnen Tore Hamsun, dagen etter at hun ble sluppet fri. Knut Hamsun har nektet henne å vende hjem til Nørholm. Det siste brevet skriver Marie samme kveld som Knut Hamsun ble bisatt, 22. februar 1952.

– Det var kun fem personer, Marie og barna, til stede i bisettelsen, forteller Baardson.

Stein til Hitler

Amfiet i Fjæreheia, der forestillingen skal spilles, ligger i et nedlagt steinbrudd i Grimstad. Det har også en historie knyttet til 2. verdenskrig. Det var her rustningsminister Albert Speer hentet ut granitt som skulle brukes til Hitlers seiersmonument. I Grimstad havn bygget det seg opp store mengder granittblokker som skulle skipes ut til Tyskland, men så langt kom aldri steinen. Ved freden ble partiet overtatt av Direktoratet for fiendtlig eiendom, og steinen ble brukt i terrasseringer og veianlegg, skriver Agder Teater på sine nettsider.

Bentein Baardson er Fjæreheias «far». Det er han som var konseptansvarlig for opprettelsen og utformingen av utescenen.

«Blomster og blod» spilles i Fjæreheia 14., 15., 16, og 17. juli, og er teatrets markering av Hamsunåret 2009. (©NTB)

Personvernpolicy