Hvert sjette menneske mangler mat

1.002 millioner mennesker - en sjettedel av menneskeheten - får ikke nok mat. Verdens sult-situasjon ventes å nå et historisk topp-punkt.

Det går fram av en ny rapport lagt fram av FNs matvare- og landbruksorganisasjon FAO i Roma i ettermiddag.

Det er ikke dårlige avlinger i verden som ligger bak veksten i tallet på underernærte fattigfolk.

Den økonomiske krisen som har ført til lavere inntekter og flere arbeidsløse, er årsaken til den siste utviklingen.

En farlig blanding

- En farlig blanding av den globale økonomiske nedgangen, kombinert med gjenstridig høye matpriser i mange land, har skjøvet over 100 millioner fler mennesker enn i fjor inn i kronisk sult og fattigdom.

Det sier FAOs generaldirektør Jacques Diouf i en pressemelding.

- Sulten som rammer en sjettedel av menneskeheten, utgjør en alvorlig risiko for verdensfreden og sikkerheten, advarer Diouf.

Dermed slutter han seg til advarselen fra direktøren i Verdens matvareprogram WFP, Josette Sheeran, kom med under sitt besøk i Oslo nylig:

- De sultne har tre valg: Emigrere, gjøre opprør - eller dø.

Tusenårsmål i tusen knas

Ifølge FNs tusenårsmål som ble vedtatt i 2000, skal antall sultende i verden halveres innen 2015. Nå går det altså motsatt vei - fler og fler er underernærte.

FAO melder at det ble gjort famgang i å redusere kronisk sult på 80-tallet og første halvdelen av 90-tallet. Siden da har sulten langsomt men sikkert bredt seg til stadig fler.

I år venter FAO at antallet vil stige med hele 11 prosent som følge av sjokkene fra verdens økonomiske krise og høye matpriser.

Verst er det i Eritrea. Se situasjonen land for land her.

- Sats på småbrukerne!

Lederen i en annen FN-organisasjon, Det internasjonale fondet for landbruksutvikling, IFAD, mener veien ut av uføret er å bistå småbrukere i fattige land så de kan investere i økt produksjon.

- Mange av verdens mest fattige og sultende mennesker er småbrukere i fattige land. De trenger tilgang ikke bare til frø og gjødsel, men også skreddersydd teknologi, infrastruktur, finansiering og markeder,sier IFADs Kanayo F. Nwanze.