Ukjente nytelser i 30 år

Joy Division anno 1979. Fra venstre: Stephen Morris, Ian Curtis, Bernard Sumner og Peter Hook. Foto: Warner Music (promo)
Joy Division anno 1979. Fra venstre: Stephen Morris, Ian Curtis, Bernard Sumner og Peter Hook. Foto: Warner Music (promo)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pDenne uka er det 30 år siden Joy Division albumdebuterte i svart og hvitt.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Legendarisk band. Legendarisk musikk. Legendarisk cover.Legendarisk band. Legendarisk musikk. Legendarisk cover.

Side A: «Disorder», «Day Of The Lords», «Candidate», «Insight» og «New Dawn Fades». Side B: «She's Lost Control» (se video under), «Shadowplay», «Wilderness», «Interzone» og «I Remember Nothing». Ti ukjente nytelser, som ikke er fullt så ukjente lenger, spilt inn i Strawberry Studios i Stockport, England, våren 1979.

Denne uka er det nøyaktig 30 år siden Manchesters kanskje viktigste band, Joy Division, albumdebuterte med klassikeren «Unknown Pleasures». Platen som inneholder alle de overnevnte låtene.

Ukjent og anonym

Fredag 15. juni 1979 dukket et anonymt platecover opp i platebutikkene. Det eneste som prydet det svarte omslaget var 100 pulserende linjer som skulle indikere lydbølger på forsiden. Baksiden var like nøytral, og like beksvart, uten å nevne verken titler på låter, hva albumet heter eller hvilken artist eller band som sto bak utgivelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den minimalistiske stilen skulle etter hvert bli et varemerke på utgivelser som det legendariske uavhengige plateselskapet Factory Records, med Tony Wilson i spissen, ga ut.

Opplaget var på 10 000 kopier, og platedirektør Wilson satset alt han hadde av oppsparte midler fordi han hadde så stor tro på bandet og denne platen. Det tok litt tid, men «Unknown Pleasures» skulle etter hvert bli et gjennombrudd både for bandet og for plateselskapet.

Lydbildet som preget produksjonen på de ti låtene som «Unknown Pleasures» besto av, ivaretatt av produsent Martin Hannett, var like minimalistiske som coverdesignen. At det enkle ofte er det beste, er «Unknown Pleasures» et vaskeekte bevis på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Albumet solgte ikke stort da det ble gitt ut, men fikk noe mer oppmerksomhet da det ble relansert året etter.

Suksessen lot vente på seg

Et klassisk portrett signert Anton Corbijn, nederlenderen som i fjor potretterte Curtis i den prisbelønte filmen «Control».Et klassisk portrett signert Anton Corbijn, nederlenderen som i fjor potretterte Curtis i den prisbelønte filmen «Control».

Artikkelen fortsetter under annonsen

I mellomtiden hadde bandets frontfigur og vokalist Ian Curtis tatt sitt eget liv, Joy Division gitt ut sitt andre og siste album «Closer», og bandet hadde allerede gått inn i historiebøkene. Restene av Joy Division gjenoppsto senere samme år under navnet New Order, men da naturlig nok uten vokalist og låtskriver Ian Curtis, som var erstattet av Bernard Sumner.

Først i august 1980 klatret «Unknown Pleasures» oppover albumlistene i Storbritannia, men oppnådde ikke en høyere plassering enn en svak 71. plass. På de såkalte indielistene gikk det litt bedre, hvor albumet til slutt toppet listen og til sammen tilbrakte 136 uker.

«Unknown Pleasures» er sammen med Joy Divisions andre album regnet som klassikere innen den britiske rocken. Særlig innenfor segmentet postpunk, stilen som utviklet seg i kjølvannet av punken som herjet øyriket noen år tidligere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Legendarisk

Joy Division skulle i ettertid bli stående som et legendarisk band. Flere generasjoner med musikere etter dem har latt seg inspirere av bandets nakne, industrielle sound, og står den dag i dag støtt som en påle sett i et musikkhistorisk perspektiv.

Albumet har versert på en rekke «tidenes beste album»-lister, selv om det regnes som hakket svakere enn oppfølgeren «Closer» fra 1980 (som for øvrig også er en gjenganger på de samme listene). I det britiske musikkmagasinet Q ble «Unknown Pleasures» utropt til tidenes 19. beste britiske album under en større kåring i 2000. Pitchfork Media har i ettertid rangert albumet som 70-tallets niende beste, mens anmeldere verden rundt har gitt platen toppkarakter.

I 2007 kom den foreløpig siste utgaven av «Unknown Pleasures» ut gjennom Warners anerkjente retroselskap Rhino, som er ekspert på å gi ut eksklusive nye versjoner av gamle klassikere. Selvfølgelig belønnet med toppkarakter også i herværende publikasjon...