Denne PCen tilhører en student ved universitetet i Teheran, som ble angrepet av militsgrupper tidlig mandag morgen. Iranske myndigheter driver aktiv sensur av mediene i forbindelse med de voldsomme demonstrasjonene de siste dagene. Foto: Scanpix/AP.
Strammer grepet om mediene
<pSensur og trusler mot medier og nettbrukere i Iran.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Utenlandske medier har blitt anklaget for å være «mikrofonstativer for pøbler», og har blitt nektet å rapportere fra de ulovlige demonstrasjonene i Iran.
- At mediene stenges ute er vanligvis et veldig lite hyggelig tegn. Da kan det komme til å gå blodig for seg. Min tolkning er at myndighetene ønsker at mediesensuren i seg selv skal skape en frykt som får folk til å slutte, men det er også en fare for at de virkelig er villige til å la det flyte blod, sier førsteamanuensis i Midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, Bjørn Olav Utvik, til ABC Nyheter.
Revolusjonsgarden har gitt dem som bruker nye medier som Facebook, Twitter og YouTube beskjed om å slette rapporter «som skaper spenninger». Revolusjonsgarden har også anklaget vestlig etterretning for å inspirere til slike oppføringer for å skape uro.
- Bruken av nye medier er en faktor som gjør det vanskeligere for regimet å bruke sensur. Nye måter å kommunisere på gjør det også enklere å mobilisere til demonstrasjonene. Det er mange dyktige databrukere i Iran, sier Utvik.
Les også: Kjemper på nettet
Største på 30 år
Siden det offisielle valgresultatet ga president Mahmoud Ahmadinejad en overveldende seier har Iran stått overfor demonstrasjoner i en skala uten like siden den islamske republikken ble dannet i 1979.
- Det er første gang siden revolusjonen vi ser et slikt omfang av ikke-autoriserte demonstrasjoner, sier Utvik.
Tilhengere av motkandidaten Mir Hossein Mousavi har innkalt til en ny «stille» demonstrasjon i Teheran 14.30 norsk tid, tross et forbud mot slike opptog.
- Det er et viktig poeng at sentrale politikere som Mousavi deltar i opptogene. Mousavi er ikke en outsider, men en sentral person i den revolusjonære eliten, sier Utvik.
- Vanskelig å sammenligne
Iranske myndigheter har uttalt seg om fiendtlige «komplott», og har kalt utenlandske ambassadører inn på teppet, samt pågrepet flere titalls reformvenner.
- Det er vanskelig å sammenligne dagens situasjon med revolusjonen i 1979, og dagens situasjon er noe som bare så vidt har startet. Opprøret kan bli slått ned nå, men det er en barriere som har blitt brutt ved at man både ser en splittelse i sentrale deler av regimet, samt at folk i masseomfang deltar i slike demonstrasjoner, sier Utvik.
- Noen av demonstrantene ønsker kanskje det islamske regimet vekk, men det gjelder nok ikke alle. Det alle vil ha er større frihet, en demokratisk utvikling og en redelig opptelling av stemmene. Noen vil nok fortsatt ha en fortsatt islamsk ramme for republikken, mens andre ønsker at den islamske republikken skal fjernes, sier Utvik.
- Kan spinne ut av kontroll
Minst sju mennesker har blitt drept og flere andre såret i sammenstøt i løpet av de siste dagers uro.
- Under den islamske revolusjonen var det først en periode der sjahen i en periode liberaliserte og tillot demonstrasjoner. Da disse ble store i omfang var det et par episoder der det ble skutt mot demonstrasjoner og folk ble drept. Den gangen klarte ikke dette å skremme demonstrantene, men startet tvert imot en spiral som kom ut av kontroll for sjahen, sier Utvik.
- Det er ikke sikkert at en voldelig motaksjon vil klare å stoppe demonstrasjonene. Da vil det være et spørsmål både om folk flest vil fortsette å strømme ut i gatene, og om opposisjonspolitikerne, som har vært med siden revolusjonen, vil fortsette å stå på for demonstrasjoner eller om de vil trekke seg, sier førsteamanuensisen.
Opposisjonen har kommet med anklager om valgfusk i et valg der sittende president Mahmoud Ahmadinejad vant en ny fireårsperiode. Landets øverste leder, Ayatollah Ali Khameini, har lovet en delvis nytelling av stemmene.
