Hvem bestemmer i Iran?

Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei avgir sin stemme ved presidentvalget i Iran. Foto: Scanpix/AP.
Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei avgir sin stemme ved presidentvalget i Iran. Foto: Scanpix/AP.

<pAyatollah og president, Vokterråd og parlament. Irans maktsystem er en mangslungen affære.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foto av grunnleggeren av den iranske republikk, Ayatollah Ruhollah Khomeini (t.v.) og sittende president Mahmoud Ahmadinejad.Foto av grunnleggeren av den iranske republikk, Ayatollah Ruhollah Khomeini (t.v.) og sittende president Mahmoud Ahmadinejad.

Den tapende presidentkandidaten Mir Hossein Mousavi ved en demonstrasjon til støtte for ham selv mandag. Foto: Scanpix/Reuters.Den tapende presidentkandidaten Mir Hossein Mousavi ved en demonstrasjon til støtte for ham selv mandag. Foto: Scanpix/Reuters.

Iran er i opprør etter presidentvalget fredag i forrige uke. Men landets øverste leder, Ayatollah Ali Khamenei, sitter fortsatt trygt ved makten.

- Ayatollah er en religiøs tittel innen sjiaislam, og det finnes veldig mange ayatollaher i verden. Men den man refererer til når man snakker om Ayatollahen i entall er Khamenei, «revolusjonens leder», sier Iran-forsker ved Fafo, Kjetil Selvik, til ABC Nyheter.

Posisjonen stammer fra den islamske revolusjonen i Iran i 1979, og «revolusjonens far» Ayatollah Ruhollah Khomeini.

Vetorett

Posisjonen er skrevet inn i den iranske grunnloven, der det heter at landets øverste leder skal være en faqih, en spesialist innen iransk rettslære.

- Khomeinis doktrine gikk ut på at en faqih skulle ha overoppsyn med politikken. Ved siden av dette religiøse systemet har man et vanlig politisk system med president, som deler makt med faqihen.

Faqihen er den eneste som har fullmakt til å erklære krig og fred, han leder de væpnede styrkene, og har kontroll over radio og fjernsyn. Faqihen utnevner sjefen for rettsvesenet, samt 6 av tolv medlemmer av Vokterrådet.

Vokterrådet fungerer som et slags religiøst «overhus» for nasjonalforsamlingen.

- Vokterrådet godkjenner eller avviser lover parlamentet lager. Vokterrådet har ikke selv rett til å utforme loven, men de har vetorett, sier Selvik.

Fraksjoner

- Innad i alle disse maktinstitusjonene har det oppstått politiske fraksjoner og elitegrupper som ligger i konflikt med hverandre. Det gjør bildet av iransk politikk veldig komplekst, sier Selvik.

- Den politiske eliten i Iran er sammensatt av alle de som støttet Khomeinis doktrine om den rettslærdes styre, sier han.

Det er internt i denne eliten striden nå står. Opposisjonskandidaten Mir Hossein Mousavi har selv tidligere vært statsminister i Iran. Også den tidligere iranske presidenten Mohammad Khatami har gitt sin støtte til demonstrantene som protesterer mot valgavviklingen. Kandidatene ved presidentvalget ble forhåndsgodkjent av Vokterrådet.

Les også: - Ligner et kupp

Militæret viktigere

Selvik mener at demonstrasjonene man nå ser kan bidra til å underminere presteregimet på sikt.

- Det er vanskelig å si om dette vil falle sammen neste uke eller om ti år, men jeg tror det har skjedd en grunnleggende endring. Elitesirkelen blir nå smalere, fordi man ikke lenger kan regne med oppslutning om systemet fra opposisjonen, sier Selvik.

Han tror det militære og revolusjonsgarden vil bli en viktigere maktfaktor.

- Mahmoud Ahmadinejad var den første ikke-geistlige president i Iran, og med ham ser man en åpenbar militarisering av politikken. Ahmadinejad har rekruttert mange ministre blant sine gamle kolleger i revolusjonsgarden. Analytikere mener å se en glidende overgang fra et system der de geistlige hadde bukten og begge endene til et der det militære er mer dominerende.

Den høyrepopulistiske sittende presidenten Ahmadinejad ble erklært som vinner i fredagens valg, med 63 prosent av stemmene. Til sammenligning fikk den moderate kandidaten Mir Hossein Mousavi 34 prosent. Mousavi har klaget på valgfusk, og protestert for Vokterrådet.

Flere hundre tusen demonstranter har tatt til gatene i Iran for å markere sin misnøye med valgavviklingen.

Personvernpolicy