I nettets vold

Høyreekstreme organisasjoner i Norge eksisterer i dag i stor grad kun på Internett, men det gjør ikke problemet til kun et nettproblem. Ytringer spres via nettet og videre ut i samfunnet. Leserne av en rasistisk nettside får sine løse tanker satt i en sammenheng som er tidvis velformulert og tilsynelatende logisk og fornuftig. Tankene er ikke lenger bare tanker - de blir en utviklet argumentasjon som igjen kan bli til en ideologisk helhet.

Det er ikke lenger bare noe som er inne i ens eget hode, men nå kan man tilslutte seg en organisasjons tankesett. Yngre er mer sårbare enn voksne, og det er en stor mangel på kildekritikk hos barn og ungdom når de surfer på internett. Mange rasistiske sider utnytter dette ved å ha et pent språk og en seriøst utseende side og dermed kan fremstå som seriøse. De hater slett ikke innvandrere eller muslimer, men bare "elsker Norge".

Internett setter folk i kontakt med hverandre på en helt annen måte enn for 20 år siden. Det er for mange et langt skritt å fysisk delta på et møte i en organisasjon, men med internett kan du enkelt bli en del av noe større. Å komme i kontakt med likesinnede gir beskjed om at man verken er gal eller alene.

Det er lett å virke stor på nettet og det gis ofte inntrykk av at miljøene er større en de er. Man blir således ikke bare del av en gruppe, men av en stor bevegelse.

Vi er ikke blanke ark når ve surfer. Ingen blir terrorister bare av å surfe på nettet, men folk som er predisponerte for rasistisk vold kan finne det som blir den utløsende faktor på de rette nettsidene. Mesteparten av hatkriminalitet begås av en gruppe utøvere, og i saker med en enkeltstående utøver er det ofte folk med mentale problemer. Det er mange typer psykiske lidelser som kan få folk til å tilslutte seg konspirasjonsteorier, og nettet tilbyr mange rasistiske konspirasjonsteorier som kan bygge opp under de tanker man allerede har.

I alt for mange tilfeller over hele verden ser vi at det går en linje fra hat til handling, og det gir vår hjemlige ytringsfrihetsdebatt en dimensjon som i dag ikke debatteres.
De to siste mest omtalte sakene i Norge det siste året viser dette; skytingen mot Valstad asylmottak og drapet på en somalisk mann i Trondheim.

Begge utøverne hadde psykiske lidelser og begge hadde vært på nettet i innvandringsdebatten. Trondheimsmannen var selv en aktiv og ekstrem deltaker, mens Asker-mannen ble opprørt over den lokale debatten om motstanden mot mottaket. Det de skrev og leste på nettet var ikke årsaken i seg selv, men det var bidrag som fikk dem til å ta de valg de gjorde.
De hater slett ikke innvandrere eller muslimer, bare "elsker Norge".
Nettet ikke atskilt fra resten av samfunnet, men blir ofte en ytterliggående variant av det budskap som spres i aviser og TV-debatter. Frykt og hat rettet mot islam og muslimer er gjennomgående i den norske offentlige debatten, og det er grunn til å frykte flere nett-relaterte voldshandlinger i tiden fremover.