Seriens hovedperson Horgan gir ikke nye dimensjoner til begrepet livsbejaelse. Illustrasjon fra tegneserien.
Karikert hverdag
<pLa deg ikke forlede til å tro at «Horgan» er en interessant tegneserie bare fordi historien handler om en onanist. Det finnes flere andre grunner.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Horgan finner en stor slump penger etter å ha utløst en bilalarm.
Flu Hartberg
«Horgan»
No Comprendo Press 2009
Hendelsesforløpet er som følger: Horgan er ensom, han er feit, han er blakk og arbeidsledig. Kort sagt er Horgan en taper.
Les også intervju med serieskaper Flu Hartberg: - Alle de dårlige sidene
Dagene går med til å sitte aleine i leiligheten og onanere til pornoblader. Horgan er en så stor taper at han ikke engang klarer å finne pornoen sin på nettet. Han har en kompis som synes synd på ham og en annen kompis som også ser ned på ham, men som ikke synes synd på ham. Nei, denne kompisen er mer opptatt av å skryte av damer han har pult.
Så en dag får Horgan seg en jobb som parkeringsvakt, og inni en feilparkert bil finner han en pose full av tusenlapper. Dermed lærer han seg at siden han nå en gang er en taper, så kommer han alltid til å forbli en taper. Pengene bringer ham ut på et eventyr, men til slutt blir han stående igjen aleine, som i en roman av Michel Houellebecq eller en film av Gaspar Noé. Plottet tar sjelden uforutsigbare vendinger. Ting blir bare verre og det meste som kan gå galt, går galt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSerien er tegnet i svart-hvitt i en nokså komisk stil, men tegningene er forholdsvis realistiske. «Karikert hverdagslig» kan være en dekkende beskrivelse. Det kan også virke som om Christopher Nielsen har vært en vesentlig inspirasjonskilde for Flu Hartberg.
Seriens hovedperson Horgan er som karakter veldig usympatisk. Så når historien er over, og Horgan sitter igjen med svarteper, er man stort sett glad for at man er kommet til siste side av albumet, slik at man slipper å se flere tegninger av seriens stygge og feite hovedperson. Slik sett er det en fordel at serien går såpass greit å lese, slik at det hele blir fort overstått.
