Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det er menneskene i fastlands-Europa, Storbritannia og USA som sliter mest med å skimte galaksesystemet vi selv er en del av, på grunn av lysforurensning fra jorden.
- Å kunne betrakte Melkeveien fra et virkelig mørkt sted er en del av vår naturarv, sier Connie Walker, en astronom ved US National Optical Astronomy Observatory i Tucson, Arizonia til magasinet Cosmos.
– Likevel er det mer enn en femtedel av verdens befolkning, to tredjedeler av befolkningen i USA og halvparten av innbyggerne i EU som ikke lenger kan se Melkeveien med det nakne øyet.
Lysforurensning går ut på at menneskeskapt lys reflekterer i jordens atmosfære. Den mest konkrete effekten av dette er at stjernehimmelen blir vanskeligere å se. Men ifølge Walker kan lysforurensningen også virke inn på astronomisk forskning samt påvirke menneskers helse.
– Effekten trenger ikke være verre enn at vi får forstyrret døgnrytme og problemer med å sove. Men det kan også ha alvorligere følger, hevder Walker, som i dag legger fram sin forskning på et møte i den amerikanske astronomiske foreningen i Pasadena, California.
En studie fra 2008 gjort i 147 israelske områder og småsamfunn, publisert i journalen Chronobiology International, tydet på at kvinner i områder med mest lysforuresning har økt risiko for brystkreft.
Dette antas å skyldes at kunstig lys om natten kan påvirke mengden hormoner som melatonin og østrogen.
– Poenget med å øke bevisstheten om lysforurensning er at den berører mange områder av folks liv. Både i forhold til at man ikke lenger kan se sin egen naturarv, men også dyrenes oppførsel, energiforbruk, økonomiske ressurser og astronomisk forskning, mener Connie Walker.
Nylig ble prosjektet GLOBE at Night lansert for å øke bevisstheten omkring lysforurensning. Prosjektet samler data fra hele verden, også fra vår egen bakgård, og går ut på å ta et bilde av stjernebildet Orion for å se hvor mange stjerner som vises på bildet.
