- Kan få norske realityselvmord

Fra reality-showet «Paradise Hotel». (Illustrasjonsfoto: press.viasat.tv)
Fra reality-showet «Paradise Hotel». (Illustrasjonsfoto: press.viasat.tv)

<p- Det er et spørsmål om tid før vi kan få det første norske tilfellet av realityselvmord, mener psykolog John Petter Fagerhaug.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Saken om stjerneskuddet Susan Boyle som ble innlagt på sykehus for utmattelse har gjort at debatten rundt realityshow har blusset opp igjen.

Den norske psykologen John Petter Fagerhaug er ikke overrasket når han hører at realitydeltagere får mentale problemer.

- Dette har etter hvert blitt en del av det normale ved å leve i det offentlige rom. Større oppmerksomhet gir større press. Vi har alle en grense for hvor mye vi tåler. Problemet er at vi ikke kjenner våre grenser godt nok, og i det offentlige rom har vi liten eller ingen mulighet til å kjenne etter hvordan vi egentlig har det.

Fagerhaug mener konsekvensene av å ha deltatt på disse programmene ofte kan bli sykehus, og/eller selvmedisinering som alkohol, medisiner eller stoff. Han mener at det å leve i det offentlige rom, uten å ha noe annet å «lene» seg til, er som å bedrive ekstremsport uten sikkerhet.

Se vår oversikt over realityselvmord her

Psykolog John Petter Fagerhaug er bekymret for deltagere på reality-show. (Foto: Confex)Psykolog John Petter Fagerhaug er bekymret for deltagere på reality-show. (Foto: Confex)

En undersøkelse gjort av det amerikanske nettstedet TheWrap viser at minst 11 realitydeltagere har tatt, eller prøvd å ta sitt eget liv de siste årene. På spørsmålet om det er en risiko for tilfeller hvor norske realitydeltagere begår selvmord i fremtiden har Fagerhaug et klart svar:

- Ja, jeg tror det bare er et tidsspørsmål før noe sånt kan skje.

- På lik linje med overgrep

Fagerhaug mener at det å delta i slike show kan få flere ulike konsekvenser.

- Deltagerne kan bli rammet av depresjon, tomhet og følelsen av verdiløshet. Selvbildet og selvtillit kan ha blitt skadet. For mange oppleves det som et traume på lik linje med overgrep. Noe av det vanskeligste for mennesker å håndtere er det å miste kontrollen. Mange opplever dette i forbindelse med slike show.


Bruker psykologer aktivt

Øyvind Rognlien Skovli er informasjonskonsulent i TV3 som står bak programmer som«Paradise Hotel» og «Robinsonekspedisjonen». Han vil ikke avsløre formen på de psykologiske testene deltagere gjennomgår før de kommer på skjermen, men understreker at TV-selskapet tar oppgaven alvorlig.

Cheryl Kosewicz tok sitt eget liv etter å ha deltatt på showet «Pirate Masters». (Foto: CBS)Cheryl Kosewicz tok sitt eget liv etter å ha deltatt på showet «Pirate Masters». (Foto: CBS)

- Castingteamet går helst ikke i detalj rundt disse prosessene, da de ikke ønsker å gi bort arbeidsredskapene sine. Helt generelt kan jeg si at det er omfattende samtaler med både psykolog og produksjonsteam som ligger til grunn når man velger deltakere for et format som for eksempel «Paradise Hotel».

Han sier at psykologer har en sentral rolle i castingprosessen.

- I forbindelse med «Paradise Hotel» så hadde vi i overkant av 4 000 søknader, og det er ikke alle disse som ville passert psykologtestene. Det kan for noen være en belastning å være på TV. Psykologens rolle er, i samarbeid med oss som kanal og castingteamet, å «luke ut» de som vil få en uforholdsmessig stor belastning.

Psykolog Fagerhaug hevder at det ved hjelp av tester er umulig for produksjonsselskapene å avgjøre hvordan deltagere vil reagere på mediapresset i etterkant av slike show.

- Tester kan nok gi noe indikasjon, men de fleste deltakere i slike show har liten eller ingen erfaring med å stå i rampelyset på den måten. Ergo blir det vanskelig å forutsi hvordan personer kommer til å reagere i situasjoner de aldri har vært før, sier han.

-Selv kjendiser sliter

Enkelte realitydeltagere opplever en enorm mediestorm. Skovli sier det er vanskelig å estimere hvor stort press det vil bli på de ulike deltageren før programmet er på skjermen. Likevel prøver de å forberede dem så godt de kan på det som kommer.

- Det handler om å informere om hva som kan være i vente, hvordan man skal forholde seg til pressen, hva som kan være vanskelig, og samtidig hvilke muligheter oppmerksomheten kan gi. Nettopp dét er det også viktig å understreke; oftere enn det motsatte opplever deltakerne oppmerksomheten som noe veldig positivt, og veldig ofte også som en av hovedårsakene til at de ønsker å være på TV.

Najai Turpin tok livet sitt etter å ha deltatt på showet «The Contender» (Foto: NBC)Najai Turpin tok livet sitt etter å ha deltatt på showet «The Contender» (Foto: NBC)

John Petter Fagerhaug tror det er umulig å forberede noen på en slik type medieoppmersomhet.

- De kan forberedes noe på det intellektuelle plan, men ikke følelsesmessig og mentalt - det er umulig å vite hvordan det er uten å være der. Selv kjendiser med lang erfaring fra rampelyset har problemer med å takle det. Listen her er lang.

Spesielle typer?

Hvem er det så som melder seg på slike programmer? Den amerikanske psykologen Dr. Jamie Huysman har et behandlingsprogram som han kaller AfterTVCARE hvor han behandler reality-TV-deltagere og deres familiemedlemmer. Han uttaler i et intervju med The Wrap at: «Mennesker som vil delta på realityshow er «mentally challenged» (mentalt ustabile)».

Skovli er uenig i denne karakteristikken.

- Det var jo et veldig friskt utspill, men jeg må si at det er en vurdering jeg på ingen måte deler. Realitydeltakere er som folk flest, på godt og vondt, og jeg synes det er i overkant å stemple en så sammensatt gruppe som «mentally challenged». Jeg vet at dette har blitt forsket på, og min erfaring er at man ikke uten videre kan sette realitydeltakere i en og samme kategori. Jeg tror de fleste mennesker har en ekshibisjonist i seg, uten at dette trenger å være et tegn på verken sykdom eller mentale skavanker.

Fagerhaug hevder på sin side at det er en spesiell type mennesker som føler en dragning mot slike show.

- Å bli sett er viktig for alle, men det er ikke alle som velger den veien. Mange i slike show har kanskje større behov enn andre, og velger en lett måte som har maksimal uttelling. Mange liker utfordringene rundt dette.

Han sier at det å være på TV kan sammenlignes med en form for rus og virkelighetsflukt.

Trøbbel i paradis

I årets utgave av «Paradise Hotel» måtte deltager Nanna Dahlen forlate showet etter at hun hadde mobbet en av de andre deltagerne på en særdeles grov måte. Episoden fikk bred mediedekning og både Dahlen og meddeltager Lene Sortevik gikk offentlig ut flere ganger i ettertid og beklaget sin egen oppførsel.

- Nettopp slike tilfeller og hendelser krever ekstra oppfølging, og apparatet rundt deltakerne var særlig nøye med håndteringen av den konflikten. Som en del av apparatet hadde vi også en psykolog på standby, og hun var tilgjengelig for samtlige deltakere også i etterkant av innspillingen, sier Øyvind Skovli.

Nanna Dahlen måtte forlate «Paradise Hotel» etter en stygg mobbeepisode. (Foto:TV3)Nanna Dahlen måtte forlate «Paradise Hotel» etter en stygg mobbeepisode. (Foto:TV3)

Han avviser at enkelte deltagere i «Paradise Hotel» ble sendt inn i showet for å skape trøbbel og konflikt.

- Samtlige deltakere kjente TV-formatet på forhånd og ble briefet underveis. Men som sagt, på «Paradise Hotel» handler det litt om overraskelser og at deltakerne ikke til en hver tid skal vite hva som venter rundt neste sving.

Fagerhaug er ikke kjent med mobbeepisoden i «Paradise Hotel», men tror at det å bli fremstilt som et «dårlig menneske» kan gå hardt inn på enkelte.

- Vi mennesker er generelt veldig opptatt av hva andre tenker og tror om oss. Blir vi fremstilt langt unna det vi er og samtidig negativt, spesielt i offentligheten, så kan det være ekstremt belastende og vedvarende vondt og selvbildedestruktivt.

- Håper folk går lei!

Til høsten vil stadig nye realitykonsepter rulle over norske skjermer. I TV3 er man sikker på at deltagernes mentale helse vil være ivaretatt.

- Hadde man ikke vært dette ansvaret bevisst, hadde man skutt seg selv i foten. Nå er også realitysjangeren så etablert at det etter hvert er mye kunnskap om hvordan man skal forvalte dette ansvaret i de ulike produksjonsselskapene. Samtidig tror jeg også at man har lært gjennom de drøyt ti årene reality-TV har vært aktuelt i Norge at det kanskje ikke er så farlig som mange hevdet i begynnelsen. Det er klart at også denne sjangeren har utviklet seg gjennom ti år, særlig er mangfoldet av formater i dag mye større enn før årtusenskiftet. Men noen entydig konklusjon på at man har «flyttet grensene» eller at ting er «råere» nå enn før vil jeg ikke uten videre være med på.

Fra psykologens ståsted ser bildet svært annerledes ut.

- Produsentene prøver å være sitt ansvar bevisst. De bruker egne psykologer til å sjekke risikoen rundt hver enkelt deltaker. Problemet er at vi ikke er mennesker i det offentlige rom. Vi er produkter, og dette dreier seg om salg og business. Det er vanskelig for mange deltakere og produsenter å håndtere.

John Petter Fagerhaugs konklusjon er klar:

- Det har blitt råere og råere. Jeg håper folk snart går lei!

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus