Norske velgere betyr 24 ganger mer

EU-parlamentsvalget i gang i Gouda, Nederland i dag. En halv million velgere står bak hver representant i EUs eneste folkevalgte organ. Foto: Scanpix/AFP
EU-parlamentsvalget i gang i Gouda, Nederland i dag. En halv million velgere står bak hver representant i EUs eneste folkevalgte organ. Foto: Scanpix/AFP

<pTo EU-velgere stemmer i Gouda. Det trengs 509.000 EU-velgere for å få inn én representant. I Norge står 20.900 velgere bak hver stortingsrepresentant.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EU tar i bruk stemmer fra det ytre rom for å få fremmedgjorte EU-borgere til å strømme til valgurnene fra i dag og fram til søndag.

Fra en europeisk romstasjon sender den belgiske astronauten Frank de Winne budskapet til alle velgere:

- La din stemme høre i valget til EU-parlamentet for de kommende fem år, uansett hva du mener.

Spent på velgernes dom

Og appellen kan trenges.

For hvert valg til EU-parlamentet har velgernes oppslutning sunket.

For fem år siden deltok bare 45 prosent av de stemmeberettigede i valget til EUs eneste folkevalgte organ.

Nå frykter EU at opptellingen søndag kveld kan vise like dårlige tall.

Valgene til EU-parlamentet tyvstartet i Nederland og det politisk kriserammede Storbritannia i dag.

Fredag går Irland og Tsjekkia til urnene, lørdag Italia, Kypros, Malta, Litauen og Slovakia. De øvrige landene avholder valget søndag.

509.000 mot 20.900

Kanskje føler velgerne at de ikke har så mye de skulle ha sagt i EU-valget.

Det viser seg at det står 24,4 ganger så mange stemmeberettigede bak hver folkevalgt i EU-parlamentet, som tilfellet er for å få inn en stortingsrepresentant i Norge.

Det går fram av tall ABC Nyheter har innhentet idet EU-parlamentsvalget nå er i gang.

375 millioner stemmeberettigede i EU skal velge 736 parlamentsmedlemmer. I Norge stemmer 3,5 millioner stemmeberettigede på 169 stortingsrepresentanter.

Det gir 509.000 velgere per representant i EU, 20.900 i Norge.

Langt fra Arvika til Brussel

Svensker, dansker og andre EU-borgere får rundt regnet 80 prosent av sitt nye lovverk fra Brussel.

En gjennomgang Nei til EUs utreder Morten Harper har gjort av Efta-sekretariatets årsrapporter og EUs lovdatabase EUR Lex, viser at EU i perioden 1998–2007 vedtok mer enn ti ganger så mange lover som det Efta-landene tok inn i EØS-avtalen. I denne tiårsperioden ble totalt 4004 rettsakter tatt inn i EØS-avtalen. EU vedtok i samme periode 44.074 rettsakter.

Men en velger i Arvika få meter over grensa fra Norge, kan sammen med sine medborgere bare påvirke valget av 18 representanter, det vil si 2,4 prosent av EU-parlamentarikerene som får delta i utformingen av ca. 70 prosent av EUs lovverk.

Bedre enn fryktet?

En siste TNS-meningsmåling som ble bestilt av EU-parlamentet, viser imidlertid økt interesse for valget sammenliknet med situasjonen for noen måneder siden.

Ifølge målingen fra mai, vil 49 prosent av velgerne sikkert eller trolig stemme.

I Sverige er bare 30 prosent av de spurte sikre på at de vil stemme. 6 prosent vil helt sikkert ikke gjøre det. Danmark ligger høyt på lista. 52 prosent kommer helt sikkert til å oppsøke valglokalene.

Aller høyest ligger Irland og Hellas, der 66 prosent sier at de helt sikkert vil stemme. Slovakia ligger på bunn. 16 prosent vil sikkert stemme. 12 prosent er like sikre på at de ikke vil gjøre det.

- Livlig debatt for første gang

EU-kommisjonens ambassadør i Norge, svenske Percy Westerlund, kommer i sin blogg med optimistiske vurderinger for stemningen i sitt hjemland.

«Det har skjedd en merkbar forandring i svenskenes forhold til EU. Dette ser vi tydelig i den pågående valgkampen i forkant av europaparlamentsvalget 7. juni. For første gang siden 1994 foregår det en livlig EU-debatt mellom partiene i mediene. Hver dag kan man høre innslag om europaparlamentsvalget både i radio og TV, og avisene har mange bakgrunnsartikler både om Europaparlamentet og hvordan EU fungerer. Dette er noe helt nytt.», skriver Westerlund.

Mistenkte politikere får millioner

I Storbritannia er stemningen atskillig surere.

Avtroppende britiske EU-parlamentarikere som er mistenkt for misbruk av offentlige midler, vil få med seg hundretusener av pund, millioner av kroner, i lukrative pensjoner og lønn i to år, skriver avisa The Times.

Dette kommer på toppen av krisen Gordon Brown opplever i sin egen regjering, der foreløpig fire statsråder er gått av som følge av deres urettmessige bruk av skattebetalernes midler til alskens private utgifter, til og med leie av pornofilmer.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus