Forretningsmessig veldedighet

Det er noe rørende ved at tusen sosialdemokrater applauderer en amerikansk gründer av et multinasjonalt kapitalistisk bedrift. Når slike skaper flere hundretusen arbeidsplasser og verdier for milliarder blir de uglesett i Norge. Velger de å gi bort store deler av sin formue skapt av nevnte multinasjonale kapitalistiske selskap, så blir de helter. Med statsminister Jens Stoltenberg som en smilende skolegutt på siden, fortalte Bill og Melinda Gates i går hvor givende det var å være superrike hjelpere i kampen mot fattigdom.

Melinda & Bill Gates Foundation er verdens største åpne private stiftelse, og har som mål å redusere ekstrem fattigdom gjennom å øke helsetilbud og mulighet til utdannelse, samt utvide tilgangen til informasjonsteknologi. De er spesielt fokusert på å bekjempe barnedødelighet gjennom vaksiner, og var med på å grunnlegge det globale vaksineprogrammet GAVI på World Economic Forum i 2000. Da statsminister Jens Stoltenberg annonserte at den norske regjering ville gi 750 millioner norske kroner til GAVI, svarte Bill og Melinda Gates med å gi den samme summen. I amerikanske dollar. Siden 2000 har GAVI-alliansen vaksinert over 200 millioner barn, og forhindret rundt 3 millioner dødsfall.

MENS PRIVATE DONASJONER blir sett på som noe skittent i Norge, et knefall for rikingenes veldedighet som Dagbladet uttrykte det, gir denne typen veldedighet ofte flere og bedre resultater enn når staten gir bort skattebetalernes penger. Dagbladet kalte det den gang «tilfeldig veldedighet». Men private stiftelsers veldedighet har vist seg å være alt annet enn tilfeldig.

Fordi man ønsker resultater og ikke driver med sosialdemokratisk avlat gjennom u-hjelp, er man nøye på å velge prosjekter og å følge disse opp. Da den gang verdens nest rikeste mann, Warren Buffet, valgte å gi bort mesteparten av formuen sin til veldedighet, så var det logisk at han valgte den ene mannen i verden som faktisk har tjent mer penger enn han selv - nemlig Bill Gates. Det viser seg også at når gavene blir gitt mens giveren fortsatt er i live, så får pengene følge av et ressursterkt engasjement fra giveren. Det er lett å sløse med andres penger, men når de går fra egen lomme så blir saken en helt annen.

SÅ ROSTE DA OGSÅ Jens Stoltenberg forretningskulturen Melinda & Bill Gates Foundation brakte inn i bistand, og fortalte at vaksiner var den mest «kostnadseffektive» bistanden man kunne gi. Melinda Gates bekreftet at de ikke bare ville gi vekk penger, men ha faktiske resultater. Derfor følges prosjekter profesjonelt opp, penger dirigeres dit de får mest resultater og stiftelsen samarbeider med alt fra legemiddelindustrien til politikere for få gjennomført sine prosjekter.

Da Bill Gates snakket om viktigheten av kapitalismen som drivkraft for økonomisk vekst, nikket statsminister Jens Stoltenberg ivrig. I tillegg til vaksiner, er økonomisk vekst en forutsetning for å senke barnedødeligheten i verden. Faktisk er økonomisk vekst en forutsetning for at FN skal nå sine tusenårsmål om å halvere andelen av mennesker som lever på mindre enn 1 dollar om dagen innen 2015. Selv om finanskrisen har drevet 200 millioner mennesker ut i dyp fattigdom, skal vi ikke glemme at en global markedsøkonomi løftet nærmere en milliard ut av tilsvarende ekstrem fattigdom etter Berlin-murens fall for tyve år siden. Som Kjetil Wiedswang skrev i Dagens Næringsliv (kun papir) forrige lørdag - det er ti skritt frem, og to tilbake.

STATSMINISTEREN UNDERSTREKTE at privat veldedighet måtte komme i tillegg til statlig bistand. En påstand som lenge har blitt satt spørsmålstegn ved . Den ungarskfødte utviklingsøkonomen Peter Thomas Bauer mente allerede på 50-tallet at statlig bistand kun bidro til å holde land i fattigdom. Han viste til at alle land i utgangspunktet var fattige, men utviklingen mot mer demokrati og markedsøkonomi har løftet Vest-Europa til det nivået vi har i dag. Dersom dogmet om at fattige land ikke kan noe for sin fattigdom var riktig, ville verden i dag fortsatt vært på steinaldernivå. Å gi bistandspenger til korrupte regjeringer hjelper ikke befolkningen, mens investeringer i lønnsomme bedrifter medfører verdiskapning og vekst i økonomien.

Post-kolonialt stress syndrom, med reaksjoner som overdreven vilje til å gi bort penger, grave brønner og sende batikkkledde frivillighetsarbeidere, er rett og slett ikke en del av løsningen. Når mennesker som Melinda og Bill Gates velger å engasjere seg, bidrar de til innovasjon i måten ekstrem fattigdom og dens konsekvenser kan bekjempes. De krever resultater. Og får det. Mens det krever et godt stykke gravearbeid å få oversikt over den norske statsstøttede bistandsprosjekter, for ikke snakke om resultatene av disse, legger stiftelsen ut fremdriftsrapporter på nettsidene sine tilgjengelig for alle.

SIDEN SEKSTITALLET HAR DET blitt overført mer enn en billion dollar i bistand til land i Afrika, uten andre synlige resultater enn at de fleste av dem faktisk er verre stilt i dag. Post-kolonialt stress syndrom, med reaksjoner som overdreven vilje til å gi bort penger, grave brønner og sende batikkkledde frivillighetsarbeidere, er rett og slett ikke en del av løsningen. Det er en del av problemet.

Så får man heller trekke på skuldrene av at flertallet av de tusen fremmøtte på operaen antakeligvis bare har forakt til overs for kapitalister og markedsøkonomi.

De applauderer i hvert fall resultatene.

Heidi Nordby Lunde er Produktansvarlig Community i ABC Startsiden og kommenterer samfunnssaker. Hun er medlem av Høyre og er ikke objektiv i spørsmål om bistand og bistandspolitikk.