Jaume Cabrés inntar Norge (Foto:Ekko von Schwichow, cappelendamm.no).
Bokanmeldelse: Jaume Cabrés «Stemmene fra Pamano», CappelenDamm 2009Årets viktigste?
<pMed «Stemmene fra Pamano» gir den katalanske forfatteren Jaume Cabré liv til en vakker, rik og skjebnesvanger fortelling om krig og kjærlighet i Francos Spania.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Han er katalansk litteraturs sterke mann, og nå skal Jaume Cabré (født 1947) etableres på det norske bokmarkedet. Det skjer med romanen «Stemmene fra Pamano» som opprinnelig ble utgitt i Spania i 2004. Nå er den endelig kommet til Norge - og det er lov å håpe på at forlaget legger seg i selen for å oversette flere av forfatterens bøker. For dette er stor romankunst. Dette er spennende. Dette er Ernest Hemingway møter Isabel Allende møter Carlos Ruiz Zafón. Det er magisk.
Borgerkrigstilstand
Vi befinner oss på senhøsten 1944. Spania er i jerngrepet på diktatoren Francisco Franco. Det nasjonalistiske Falang-partiet driver klappjakt på politiske motstandere. Frihet er et fremmedord, regimekritiske ytringer blir slått nådeløst ned på. Befolkningen er fanget i sitt eget land - og midt i det hele, i den lille landsbyen Torena i Pyrineene, kommer en nyutdannet lærer for å bosette seg sammen med sin høygravide kone.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSnart blir den unge læreren viklet inn i et avhengighetsforhold med landsbyens borgermester - bøddelen fra Torena . Innbyggerne i landsbyen er splittet i to leire. På den ene siden har man de Franco-tro nasjonalistene, på den andre siden finner man de tause, redde motstanderne.
Læreren, Oriol Fontelles, får snart rykte på seg for å være bøddelens ivrigste assistent. På folkemunne heter det seg at han overhører hva elevene på skolen sier om foreldrene sine og deres politiske sympatier for deretter å løpe rett til borgermesteren. En borgermester som ikke går av veien for å likvidere de som mener noe annet enn ham selv. Et menneskeliv er nemlig ikke av høy verdi dersom det står i veien for hans innflytelse og rikdom.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
En dag får Oriol Fontelles gravide kone nok og forlater mannen. Tilbake står han, barneskolelæreren, med blod på hendene, en samvittighet som gnager og et eneste stort ønske om å gjenopprette sin egen ære.
Artikkelen fortsetter under annonsenI kjærlighet og krig er alt tillatt
I den karrige landsbyen som klorer seg fast mellom fjellpassene bor det 359 mennesker. Snart vil det bo færre der. Spørsmålet er bare hvem som må dø. Mens borgermesteren styrer landsbyen etter eget velbehag, pønsker byens rikeste dame - førti år gamle senyora Elisenda Vilabrú - ut hvordan hun kan hevne seg på anarkistene som drepte faren og broren hennes.
Men det egentlig skjebnesvangre i fortellingen er kjærlighetsdramaet som utvikler seg i dypeste hemmelighet mellom den stakkars, feige skolelæreren og den styrtrike senyoraen. For den flammende kjærligheten som oppstår mellom dem er forbudt. Den må skjules. Om det så må drap til. Eller om læreren selv må bøte med livet.
Seksti år senere finner lærerinnen Tina Bros de skjulte dagbøkene til Oriol Fontelles - skjult i en hemmelig hylle bak tavla på skolen han jobbet på. Endelig kommer sannheten om hva som skjedde for dagen.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn murstein av et epos
La det være sagt først som sist: «Stemmene fra Pamano» er en tjukk murstein av en bok. Den er ikke bare stor på den måten at den er betydningsfull; den er også svært omfangsrik. Forfatteren Cabré har komponert et persongalleri som er massivt, vi følger en håndfull skjebner over tre generasjoner, fra 1944 fram til 2002.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet skal noe til for å holde tritt med forfatterens oppramsing av stedsnavn, slektsledd og familieforhold. Man må også holde tungen rett i munnen for å bli med på alle sprangene i tid. Plutselig er man i 1944, så er man på tampen av 1973, før man så ender opp i den samme landsbyen seksti år senere. Men gir man seg først hen til historien, er det en fryd å være med. 611 sider blir utrolig nok for lite, man skulle bare ønske det varte enda lenger.
Hemingway og Allende
Artikkelen fortsetter under annonsen«Stemmene fra Pamano» er et epos som forteller hva kjærlighet og krig gjør med mennesker. Har man lest Isabel Allende med hennes sans for det indre livs spenninger, vil man kjenne seg godt til rette. Har man lest Ernest Hemingways tilsynelatende enkle krigsberetninger fra den spanske borgerkrigen, vil man også kjenne seg igjen i landskapet.
Jaume Cabré har skrevet en fantastisk fortelling om lærere, hemmeligheter, elskere og drapsmenn. Han har kort og godt levert en av de viktigste bøkene som er gitt ut i Norge hittil i år. Det sier ikke så lite. Personene i romanen fortsetter heldigvis å leve i leserens minne selv etter at de seks hundre sidene er overstått. Hvis du vil lese en bok du aldri glemmer, er «Stemmene fra Pamano» en roman du ikke kommer utenom.
