Den gode løgneren

I "Grense Jakobselv" stiller Kjartan Fløgstad elitene under andre verdenskrig til ansvar
I "Grense Jakobselv" stiller Kjartan Fløgstad elitene under andre verdenskrig til ansvar

<pKjartan Fløgstad har skrevet bøker i over 40 år. Han tror fremdeles at fantasien kan endre virkeligheten. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kjartan Fløgstad

Født i 1944 i Sauda

Er aktuell med romanen "Grense Jakobselv"

Før han ble forfatter jobbet han blant annet som industriarbeider og sjømann.

Debuterte i 1968 med diktsamlingen Valfart.

Hans mest kjente bøker er "Dalen Portland" (1977), "Fyr og Flamme" (1980) og Grand Manila (2006)


- Det er interessant at denne boken blir lansert på en festival som handler om sannhet, sier Kjartan Fløgstad.

Vårdagen er varm og vi har funnet ly på en piknikbenk under trærne i Lillehammer. Her sitter han klar med kofferten. Neste stopp er Frankrike, der tre av Fløgstads bøker er gitt ut. Han har akkurat tid til en knapp time med ABC Nyheter før de franske journalistene tar over senere samme kveld.

Det er sannhet litteraturfestivalen i Lillehammer handler om, og for anledningen er gatene, cafeene, torget og hotellbarene invadert av profesjonelle løgnere, forfatterne. En av de mest populære, respekterte og beundrede er Kjartan Fløgstad. Han fikk Nordisk Råds Litteraturpris allerede på 70-tallet, og i fjor fikk han Brages ærespris av norske forleggere.

Sydamerikaneren

Det er over 40 år siden Fløgstad debuterte i 1968.

- Ja, det er lenge, sier han og tar en liten pause. Forfatteren åpner blikket og hever øyebrynene, så rykker han seg selv ut av det og ber om et spørsmål til.

Føler du at du har forandret deg som forfatter på de førti årene?

- Min måte å skrive på har forandret seg siden jeg begynte. Den store forandringen er at i mine første år som forfatter mente jeg at kunsten skulle handle om kunst. Jeg tror at erfaringene jeg har fått i Syd-Amerika har vært viktige for at jeg ikke har klart å overse politiske og klassemessige spørsmål. Jeg har bodd der i flere perioder av mitt liv og regner meg selv som 10-11 prosent sydamerikaner, sier Fløgstad.

- Den vil hjemsøke oss.

Torsdag lanserte Kjartan Fløgstad sin siste roman "Grense Jakobselv". Boka har to fortellere. Den ene er en idealistisk norsk politimann som forsøker å distansere seg fra foreldrene som samarbeidet med tyskerne under krigen.

- Han forsøker å gjøre det godt igjen, likevel ender han altså opp med å bli innhentet av fortiden, sier Fløgstad.

Den andre fortelleren er en tysk medløper til nazistene.

- Han er en opportunist som beundrer nazismen, men handlingene det leder ut i blir forferdelige, sier forfatteren.

"Grense Jakobselv" er en tettpakket bred fortelling fra det tjuende århundret der den andre verdenskrigen er kretsningspunktet.

Hvorfor tror du at andre verdenskrig er et tema vi hele tiden vender tilbake til?
- Det er det mest dramatiske og forferdelige som skjedde i det forrige århundret. Det som hendte førte til et sivilisasjonssammenbrudd. Det er så forferdelig at det vil hjemsøke oss i mange generasjoner, sier han.

Stiller elitene til ansvar

"Grense Jakobselv" handler om hvordan elitene i Tyskland, men også Norge med hensynsløs iver kastet seg ut i den andre verdenskrig og nazismen. De var velutdannede mennesker med høy kulturell kapital og gode fremtidsutsikter. Likevel valgte de en særdeles hensynløs vei. Når krigen var over klarte de fleste i løp av få års tid å vinne tilbake sine plasser i samfunnet igjen. De ble dommere, leger, lærere og politimenn.

-Det utrolige er at det var velutdanna mennesker som stod bak det. Selv de som hadde den beste ballast med seg gjorde de verste ting. Det ser ikke ut som om kultur i den forstand beskytter mot noe, sier Fløgstad.

Fantasiens kraft

Han har lagt et enormt arbeid ned i romanen. Med "nitidig research og fantasiens kraft" har har "Grense Jakobselv" blitt til.

-Aftenposten spurte meg om dette var et av mine hovedverk. Jeg tror jeg vil stå for det, sier Fløgstad.

Fofatteren kunne ha skrevet en faglitterær bok, men valgte romanen fordi det var den formen han hadde mest tiltro til.

- Jeg tror at gjennom romanen kan man fortelle om dette på en mer overbevisende måte enn om man bare benytter sakprosa. Romanen har et større spekter av grep. Ved å bruke fortellerstemmer som motarbeider hverandre kan det moralske dilemma komme tydeligere frem, sier forfatteren.

Nå håper han at "Grense Jakobselv" skal skape debatt. Selv har han allerede startet den i en artikkel i tidsskriftet Samtiden.

- Det finnes et galt valg

Jeg tenker at det var et absolutt skille en plass mellom godt og ondt. Det var en situasjon der folk kunne gjøre riktige og gale valg

I løpet av de siste årene har det kommet en rekke bøker der den andre verdenskrig granskes fra nye vinkler. Grensene mellom det gode og onde utfordres og nyansene dyrkes frem. Som om vi har fått et behov for å revurdere de gamle fiendebildene nå som de involverte ligger på kirkegården eller sitter på gamlehjem.

- Min bok er ikke en del av det bildet. Jeg tenker at det var et absolutt skille en plass mellom godt og ondt. Det var en situasjon der folk kunne gjøre riktige og gale valg, sier Fløgstad.

Hva er det som gjør at en ender opp med å ta det gale valget?

- Det er et stort og komplekst spørsmål som det er vanskelig å gi et entydig svar på. Jeg tror at det blant annet kan være svakhet, idealisme og opportunisme som gjør at mennesker tar skjebnesvangre moralske valg. Hvis vi sammenligner krigstiden og etterkrigstiden så har ikke min eller din generasjon måttet gjøre så dramatiske valg. Slik sett har min generasjon levd et lett liv, sier Fløgstad.

Han er ikke overbevist om at han selv ville gjort det rette.

- Jeg tror ikke nødvendigvis at vi ville tatt de rette valgene. Jeg tror at det handler mye om flaks eller uflaks. Jeg ville ikke vært så rolig verken på vegne av meg selv eller andre, sier forfatteren.

En god løgn

Ved å fortelle den løgnen som torturistene ikke vil ha kan en utrykke en større sannhet

Ved å velge å la "Grense Jakobselv" bli en skjønnlitterær bok valgte Kjartan Fløgstad på en måte løgnen fremfor sannheten. Noen ganger er løgnen bedre, mener Fløgstad.

- Torturistene vil ha frem sannheten. De som blir plaga har en moralsk plikt til ikke å snakke sant. Det å ikke snakke sant er da det moralsk riktige. Jeg tenker på diktningen på den måten. Ved å fortelle den løgnen som torturistene ikke vil ha kan en utrykke en større sannhet, sier forfatteren.

Baklogg "Søndagsintervjuet":

Hverdagsheltinne - Intervju med Agnes Ravatn

Rastløs dronning - Intervju med Åsa Larsson

De tauses forteller - Intervju med Xinran Xue

Mamma ute av kontroll - Intervju med Kjersti Kollbotn


Personvernpolicy