Kan undergrave pensjonsreformen

Vi blir stadig eldre, og stadig flere av oss vil trenge pleie. Det betyr at vi også må belage oss på å jobbe lengre. Foto: Scanpix
Vi blir stadig eldre, og stadig flere av oss vil trenge pleie. Det betyr at vi også må belage oss på å jobbe lengre. Foto: Scanpix

<pSSB-forsker Nils Martin Stølen mener poenget med pensjonsreformen forsvinner dersom ikke offentlige ansatte blir stimulert til å jobbe lenger. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Staten og arbeidstakerorganisasjonene LO, YS, Unio og Akademikerne, sitter nå i knallharde forhandlinger om framtidas pensjoner for offentlig ansatte.

Organisasjonene representerer flere hundre tusen nordmenn i offentlig sektor, og kjemper for å opprettholde dagens pensjonsnivå. Staten ønsker å tilpasse offentlige pensjoner til pensjonsreformen.

Hovedkravet er en garanti for at ansatte skal kunne gå av med full pensjon ved fylte 65 år og få utbetalt 66 prosent av sluttlønn etter en opptjeningstid på 30 år.

Kravet bryter med statens linje om at det skal lønne seg å stå lengre i jobb, og dette kan sende Norge ut i en storstreik for neste uke. Partene jobber nå fram mot et kompromissforslag, som må være ferdig før 3. juni klokka 14.

Jobb lengre, eller høyere skatt

Forsker på pensjon i Statistisk sentralbyrå (SSB), Nils Martin Stølen, mener reformen står i fare dersom ikke offentlig ansatte også stimuleres til å jobbe lengre.

- Å stimulere folk til å utsette pensjoneringen er én av hovedgrunnene bak pensjonsreformen, sier Stølen til ABC Nyheter.

- Det er et åpenbart problem at de eksisterende ordningene for offentlig pensjon bygger på prinsipper som står i motstrid til det som Stortinget har vedtatt, sier Stølen.

I 2040 vil antall personer i Norge over 67 år være dobbelt så høyt som idag. Det er en radikalt forskjellig situasjon fra det som var gjeldende da folketrygden kom på plass på 60-tallet.

- Gunstige tider er over

Det henger blant annet sammen med hvor store årskull som ble født i Norge før og etter krigen.

I mellomkrigstida ble det født få personer i Norge, mens årskullene etter andre verdenskrig økte kraftig. Det fører til at antall pensjonister vil øke kraftig i tida framover.

- Det spesielle er at det ble født så få i mellomkrigstida. Derfor er vi nå i en gunstig situasjon med få eldre per yrkesaktive. Dette er tider som aldri noen gang vil komme tilbake, sier Stølen.

- Den andre årsaken er at levealderen fortsetter å øke. Økt antall eldre gir en betydelig økning i utgiftene til både pensjoner og helse og omsorg, sier Stølen.

- Da folketrygden ble etablert i 1967 visste ingen om hvor sterkt levealderen ville øke. Dersom vi hadde visst det, hadde vi kanskje vært litt mer forsiktige den gangen. Det var ikke lagt til grunn vekst i levealderen, sier han.

Kvinner blir over 90 år

I dag er gjennomsnittsalder for norske menn på 78,2 år, og 82,7 år for kvinner.

I 2060 antas det at norske menn i snitt vil bli 86,3 år gamle, og 90,2 år for kvinner.

Etter at AFP-ordningen i privat sektor ble tilpasset den nye pensjonsordningen i fjor, er turen nå kommet til offentlige ansatte.

Forsker Nils Martin Stølen sier det må lønne seg for offentlige ansatte å stå i lengre i jobb.Forsker Nils Martin Stølen sier det må lønne seg for offentlige ansatte å stå i lengre i jobb.

- Hvis ordningen ikke tilpasses, vil det si at offentlig ansatte blir unntatt fra pensjonsreformen. Dette ville undergrave intensjonen med den, og være i strid med det som Stortinget har vedtatt, sier Stølen.

Han tror partene arbeidstakerorganisasjonen og staten må komme fram til en mellomløsning for å løse floka.

- Det kan virke som en del grunnelementer i dagens ordning blir beholdt, men samtidig er det grunn til å regne med at staten vil stå hardt på prinsippet om levealdersjusteringer, og at det skal lønne seg å utsette pensjonen også for folk i offentlig sektor.

- Dette er spørsmål som må avgjøres nå, sier Stølen.

- Selv med pensjonsreformen kan det på lang sikt være vanskelig å opprettholde den norske velferdsmodellen uten at det skjer en betydelig økning i skattenivået, sier han.

Personvernpolicy