Gir miljøgaranti for biodrivstoff

Det forsikrer miljøstiftelsen Zero, som har intervjuet alle potensielle produsenter, importører og selgere av biodrivstoff i Norge - Sekab, Borregaard, Umoe Bioenergy og Uniol.

Ifølge en rapport skrevet av Gøril L. Andreassen og Olav A. Opdal kan 98 prosent av biodrivstoffet som Norge vil importere i 2009, kunne spores direkte tilbake til arealet der råstoffet er dyrket.

- Sporbart biodrivstoff er viktig for å kunne garantere at råstoffet ikke er blitt dyrket på nylig avskogede områder, sier Gøril L. Andreassen, som presenterte rapporten på en konferanse torsdag formiddag.

Omstridte virkninger

I Brasil blir verdifulle skogområder i Amazonas hvert år svidd av for å gi beitemarker til kveg, som blir presset vekk fra tidligere beitemarker på grunn av framveksten av eksportjordbruket.

Kritikere hevder at dyrking av biodrivstoff krever så store arealer at dette miljøtiltaket faktisk kan virke stikk imot sin hensikt.

- Amazonas-tap uavhengig av drivstoff

- Ser vi på tallene for Brasil, brukes 3-4 millioner hektar til sukkerrør, 200 millioner hektar til beitedyr. Kveget har god plass. Det er fullt mulig å redusere beitearealet og bruke det til biodrivstoff, sier Gøril Andrassen til ABC Nyheter om den saken.

- At kvegdriften flyttes lenger og lenger inn i Amazonas skjer uavhengig av biodrivstoff, og er et problem som må løses politisk i landet. Det kan ikke et sertifiseringssystem for konkrete arealer ta seg av, sier hun.

Gir høyere matpriser

FNs matvare- og landbruksorganisasjon FAO gjør grundige analyser også av en annen side ved framveksten av biodrivstoff: Virkningen for fattigfolks matsikkerhet verden rundt.

I sin analyse for 2008 skriver FAO at avlinger til flytende biodrivstoff var den største kilden til økt etterspørsel etter landbruksvarer og vil bidra betydelig til utviklingen av landbruksmarkedene i kommende tiår.

Veksten i biodrivstoff har påvirket prisene på avlingene og ført til økte priser på grunnleggende matvarer, konkluderer FAO.

Avviser pris-kritikken

Gøril L. Andreassen er enig i at framveksten av biodrivstoff er medvirkende årsak til prisveksten, men at dette er overdrevet. Også spørsmålet om prisutviklingen har Zero fått utredet i en rapport.

- Biodrivstoff ble utpekt som den store syndebukken da matprisene steg i fjor. Men det er mange årsaker til at matprisene har økt, sier Andreassen og lister opp:

- Langsiktig påvirkes prisene av befolknings- og inntektsveksten. Så er kornlagrene blitt redusert som følge av reduserte matvarepriser de siste tiårene. Så har dollaren falt i verdi og vi har fått plantesykdommer og tørke, blant annet i Australia. Noen land har innført eksportrestriksjoner, og finansiell spekulasjon i matvarepriser har også drevet prisene opp.

- Prisoppgang positivt

Zero viser også til fallende priser til landbruksprodusentene de siste 30 årene. Dette er et poeng som ifølge FAO gjør det riktig med en viss prisvekst. For da blir det mulig å øke verdiskapingen i fattige bygder.

Høye priser kan skaffe til veie potensielle muligheter for landbruk og bygdeutvikling, skriver FAO.

Bondelaget enig

- Det er klart at når markedet øker for jordbruksprodukter, så vil det jo føre til økte priser. Noe annet vil være naivt å tro. På den annen side er det positivt med økende priser, fordi prisene har vært for lave.

Det sier også Christian Anton Smedshaug, som arbeider med internasjonale spørsmål i Norges Bondelag og nylig ga nylig ut boka Kan jordbruket fø verden?

- Med økte priser vil investeringsviljen i landbruksproduksjon øke. Men balansegangen mellom underskudd og overskudd mellom mat og biodrivstoff, er det vanseklige spørsmålet. For markedet varierer jo fra år til år, sier Smedshaug til ABC Nyheter.

Skeptisk FN-organisasjon

Generaldirektør Josette Sheeran i FNs matvareprogram, WFP, var nylig i Oslo og advarte om kritisk matforsyning i verden.

Hun er skeptisk til å gjøre om mat til drivstoff.

- Jeg tar ikke avstand fra biodrivstoff. Spørsmålet er om det er smarte og mindre smarte måter å gjøre det på. Jeg tror vi må satse på annen generasjons biodrivstoff og beholde den matproduksjonen vi har, sier hun.

- Generelt er det best om man bruker råstoff som vokser på områder der det ikke kan dyrkes mat, sier WFP-sjefen.

- Brasil påvirker likningen

- I Norge er det miljøorganisasjoner som veldig sterkt fremmer overgangen til biodrivstoff, og norske investorer som for eksempel går inn i Brasil med storstilt omlegging til sukkerrørsplantasjer for etanol. Kan ikke det tross alt gjøres bærekraftig og uten at det går utover matproduksjon?

- Jeg kan ikke nok konkret om forholdene der, til å svare på det. Alt jeg vet, er at det var veldig trangt med tilgang til matforsyninger i fjor. Og at alle faktorer bidrar i likningen, sier Sheeran til ABC Nyheter.

Jens Ulltveit-Moe har investert milliarder i biodrivstoff-produksjon i Brasil.

Zeros rapporter om biodrivstoff kan du laste ned her.