- Freden i Sudan er ekstremt skjør

- Spenningen mellom nord og sør er det grunnleggende spørsmålet. Dette sier miljø- og uviklingsminister Erik Solheim om situasjonen i Sudan. Neste uke besøker han landet. Foto: Stein Ove Korneliussen.
- Spenningen mellom nord og sør er det grunnleggende spørsmålet. Dette sier miljø- og uviklingsminister Erik Solheim om situasjonen i Sudan. Neste uke besøker han landet. Foto: Stein Ove Korneliussen.

<pMiljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøker Sudan neste uke, men er ikke optimist om situasjonen i landet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Sudan sliter med å få gjennomført en rekke punkter i fredsavtalen fra 2005 mellom myndighetene i nord og frihetsbevegelsen i sør. Fredsavtalen gjorde slutt på over 20 år med borgerkrig.

Om et halvt års tid er det planlagt demokratiske valg i det afrikanske landet. I 2011 skal befolkningen i sør stemme over en eventuell løsrivelse fra Sudan. Men fortsatt er det store utfordringer knyttet til særlig folketelling og grensetrekninger.

- Spenningen mellom nord og sør er det grunnleggende spørsmålet. Det har vært en farlig tendens til å snakke som om Darfur er hovedsaken i landet. Det har skjedd store og grove overgrep i Darfur, men hovedsaken i Sudan er forholdet mellom nord og sør. Hvis det bryter sammen vil det merkes alle steder, også i Darfur, sier Solheim til ABC Nyheter.

Væpnet eskorte

Solheim møtte onsdag de norske humanitære organisasjonene (NGO-ene) som opererer i Sudan. De var samstemte da de rapporterte om økende grad av voldshandlinger i Sør-Sudan. De væpnede konfliktene har blitt flere, og det er mye våpen i omløp.

Kirkens nødhjelp rapporterer om flere angrep på deres folk, og de kjører nå med væpnet eskorte i visse områder rundt byen Juba.

Nylig ble en rekke hjelpeorganisasjoner utvist fra Darfur og grenseområdene, etter at Den internasjonale strafferettsdomstolen utstedte arrestordre på Sudans president Omar al-Bashir. NGO-ene forteller at det har blitt stadig vanskeligere å arbeide i landet etter dette.

- Freden i Sudan oppfatter jeg som ekstremt skjør. Vi ser veldig mange farlige trekk, voldshandlinger i mange deler av landet, manglende tillit mellom folk i nord og sør. Vi ser en stadig større tendens til å forskottere at utfallet av folkeavstemningen blir at Sør-Sudan blir selvstendig. Dermed ser vi en frykt i nord for hva det vil medføre. Situasjonen blir stadig farligere, og nå skal det holdes valg uten at man har klare prosedyrer for det valget. Sudan er jo et kjerneland i Afrika, som ligger midt i og grenser til ti andre land. Konflikten i Sudan innvirker på dem på mange forskjellige måter, så hvis det blir negativt i Sudan, vil det ha store negative ringvirkninger, forteller Solheim.

Gir 700 millioner

Solheim skal møte myndighetene i hovedstaden Khartoum og Juba i Sør-Sudan. Han vil også besøke Nuba-fjellene, et av de omstridte grenseområdene.

- Hovedtemaet er hva Norge kan gjøre for å bistå dem til å gjennomføre valg og folkeavstemning på en ordentlig måte. Norge var jo fødselshjelper til fredsavtalen, vi vil arbeide tett med spesielt USA. Olje er et område hvor vi har bidratt mye.

- Sudan er Norges største mottaker siden Afghanistan av bistand. Vi bruker 700 millioner norske kroner der i Norge. Jeg tror ikke jeg kan tilby mer bistand, men vi kan tilby å bruke den bistanden vi allerede gir på en mer effektiv måt, sier han.

Problemet med at sør ønsker å løsrive seg fra Sudan, er at de har et svakt offentlig apparat, både på landsby- og provinsnivå. De mangler gjennomføringsevne og evene til å iverksette beslutninger, og det er bare olje og bistand som utgjør det økonomiske fundamentet.

- Det er et veldig svakt system, i tillegg til det ligger det mange underliggende spenninger i sør, som lett kan blusse opp igjen. Skulle det gå mot mer sammenstøt, har vi lang erfaring som sier at folk i nord bruker ulike grupper i sør som redskap for ulike interesser. Det kan være at man forsyner en etnisk gruppe med våpen for å underminere.

- Frykten vil være at Sør-Sudan som stat vil gå i indre oppløsning fordi det mangler inntekter, har innebygde etniske spenninger, og har ikke en bred gruppe av folk å bygge et nytt styre på.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus