Tegneserie-Trond

Fra «Tegneserie til Giske». (Illustrasjon: giskeserie.blogspot.com)
Fra «Tegneserie til Giske». (Illustrasjon: giskeserie.blogspot.com)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pSlik har du aldri sett kulturministeren før.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Krefter i tegneseriemiljøet ville gi Trond Giske en påminnelse om at de ikke var fornøyde med de offentlige støtteordningene. Resultatet ble et fire-siders blad hvor 23 norske serieskapere bidro.

- Dette var bare et innfall. Man går og murrer i tegneseriemilijøet om at det bevilges så lite til oss i forhold til andre deler av kulturen og at ordningene for tegneserier er for dårlige. Vi tenkte derfor at vi burde minne Trond Giske på at han tidligere har snakket varmt om tegneserier, sier initiativtaker og manusforfatter Flu Hartberg til ABC Nyheter.

Giske lo

I går traff han og andre bidragsyterer Trond Giske og overrakte oppropet. Kulturministeren tok det hele med godt humør.

- Trond Giske var veldig positiv til serien og synes den var morsom. Han sa at han var klar over at tegneserier blir forskjellsbehandlet i forhold til andre kulturuttrykk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I serien blir Giske blant annet fremstilt som Tintin og portrettert mens han stirrer på pupper.

Budskapet er imidlertid seriøst. I én rute kan man lese at bevilgningen til norske tegneserier i 2008 var på litt over 1,5 millioner kroner, noe som til sammenligning er 6.3 prosent av hva Oslo-Filharmonien fikk eller 0.5 prosent av hva Filmfondet mottok samme år.

Få lever av tegneserier

Serietegnerne står også samlet bak ønsket om at tegneserier skal få sin egen innkjøpsordning hos Norsk Kulturråd. Hittil har tegneserier gått inn under innkjøpsordningen for barne- og ungdomslitteratur, noe som eksluderer mange tegneserieskapere. Tegnerne mener at tegneserier nå bør omfattes av innkjøpsordningen for norsk skjønnlitteratur, og tildeles større midler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er veldig få i Norge som lever av å kun lage tegneserier. Det vil kun være de som står bak de aller mest kjente stripeseriene. De aller fleste jobber med tegneserier ved siden av illustrasjon. Mens forfattere får penger på forskudd og god tid til å skrive bøker har ikke serietegnere samme mulighet til å fordype seg i materialet, sier Hartberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Trond Giske lovet i går at tegneseriene ikke er glemt.

- Gjennom kulturløftet har vi programfestet en innkjøpsordning for tegneserier, det skal innføres. Tegneserier er like høyverdige som andre kulturuttrykk. Vi var opptatt av å innføre en ordning for innkjøp av sakprosa først. Nå er den på et brukbart nivå. Da er tegneserier det neste som innkjøpsordningen skal omfatte, sier Giske til Dagsavisen.

Se hele tegneserien ved å klikke på bildene under: