- Emigrér, gjør opprør - eller dø!

- En sjettedel av menneskeheten våkner om morgenen og vet ikke om de får fylt halve koppen med mat, sier Josette Sheeran. Foto: Thomas Vermes.
- En sjettedel av menneskeheten våkner om morgenen og vet ikke om de får fylt halve koppen med mat, sier Josette Sheeran. Foto: Thomas Vermes.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p- I 30 år har verdens matproduksjon vokst. Nå som 1 milliard mennesker bare kan kjøpe seg en halv kopp mat om dagen, kan resultatet bli skummelt for oss alle.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det sier generaldirektør Josette Sheeran i verdens største humanitære organisajon, FNs matvareprogram WFP.

- Den verste trusselen mot verden er ikke atomvåpen, men den destabiliserende virkningen av en matkrise, hevder Sheeran som er i Oslo denne uka og i dag møtte direktør Jan Egeland ved Norsk Institutt for Utenrikspolitikk, NUPI.

- Hvis mat uteblir, vil folk migrére, gjøre opprør – eller dø, sier WFP-sjefen.

Toppen er nådd

- Etter 30 år med stadig økende matproduksjon, ser vi trolig en strukturell endring som følge av klimaendringene, sier Sheeran.

- Til nå har det hele tiden vært nok mat i verden. At mange har vært sultne, skyldes fattigdom. Men nå begynner vi å nærme oss et punkt der det er balanse mellom produksjon og etterspørsel, forklarer Sheeran.

Hun og Egeland er opptatt av nye tall for antall sultne i verden. Tallet har sunket under 1 milliard, men er igjen i ferd med å vokse og vil trolig sprenge milliard-grensen, altså en sjettedel av menneskeheten, igjen i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke en kopp med mat

- En sjettedel av menneskeheten våkner om morgenen og vet ikke om de kan fylle denne koppen med mat i løpet av dagen, illustrerer Sheeran og viser fram en rød kopp.

- Land som Norge har kriseplaner. Fattige land har ikke noe sikkerhetsnett i en nødssituasjon, sier WFP-direktøren og minner om at en regjering falt i fjor som en direkte følge av sultendes raseri, nemlig i Haiti.

Engstelig for biodrivstoff

- Jeg er redd det blir verre før det blir bedre. Lenge etter at den rike verden kommer seg igjen etter finanskrisen, vil virkninger henge igjen i u-land, sier Sheeran og peker på en ny utfordring:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Siden jorda nå kan brukes til drivstoff, vet vi ikke hva som skjer. Det avhenger av oljeprisen. Så jeg må se på oljeprisen hver morgen.

- Stiger oljeprisen over 70 dollar fatet, kan vi glemme økt matproduksjon.

Mer verktøy i skuffen

For FNs matvareprogram sin del, er mye blitt bedre i metodene de siste årene. Direktøren forteller at USA nå er eneste gjenværende land som tilbyr sine egne overskuddsvarer som bidrag, framfor penger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tidligere hadde vi bare ett verktøy ved sult: En sekk korn. Nå sier vår strategiske plan at vi først undersøker årsaken til sult. Nå har vi cash og kang gjøre våre innkjøp av mat lokalt, forteller Sheeran.

- Det er en revolusjon at vi nå kjøper 80 prosent av vår mat av lokale bønder. Inntektene gjør at de da investere i bedre utstyr og kjøpe bedre frø og kunstgjødsel, sier hun og viser fram en av sine suksess-historier: En pose salt.

Vinn-vinn-vinn

- Saltet kommer fra 7000 kvinner i Senegal, forteller Sheeran.

- I stedet for å kjøpe en sekk fra et rikt land, har vi kunnet garantere disse fattige kvinnene at vi vil kjøpe saltet deres de kommende åra. Med sikre inntekter har de for første gang i historien penger til å tilsette jod. Dermed kan folk i landsbyen unngå mangelsykdommer samtidig som inntektsnivået øker.

WFP brødfør blant annet 4 millioner mennesker i Darfur, Sudan, og halve Somalias befolkning. I forbindelse med Somalia skal Sheeran i løpet av sitt osloophhold møte Nato-parlamentarikere for å diskutere eskorte av WFPs frakteskip for å unngå å bli røvet av de somaliske piratene på vei til det kriserammede landet.