-Hvor er «Bob Kåre»?

Hadia Tajik vil ha «vanlige» nordmenn med i integreringsdebatten. (Foto: Scanpix/Regjeringen.no)
Hadia Tajik vil ha «vanlige» nordmenn med i integreringsdebatten. (Foto: Scanpix/Regjeringen.no)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pHadia Tajik vil ha mannen i gata med på integreringsdebatt.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Innvandrere kan bli bedt på debatter kun i kraft av å være innvandrere uten noen som helst akademisk bakgrunn. Det ville aldri skjedd med en etnisk nordmann, sier politisk rådgiver i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Hadia Tajik, til ABC

Trond Giske vil utvide debatten. (Foto: Elise Nyborg Eriksen)Trond Giske vil utvide debatten. (Foto: Elise Nyborg Eriksen)

Nyheter.

Tajik er en av bidragsyterne til boka «Mangfold eller enfold», som ble presentert av kulturminster Trond Giske i dag på Dansens Hus. Boka, som er satt sammen av tekster fra 21 svært ulike bidragsytere, kommer i forbindelse med Mangfoldsårets erfaringskonferanse. Giske er selv redaktør av boka som skal bidra til å føre debatten fra Mangfoldsåret videre.

- Ikke mer dust enn alle oss andre

I sitt bidrag skriver Hadia Tajik at vi trenger «Bob Kåre» i debatten.

Hun beskriver den fiktive karakteren slik.

Han er i slutten av femtiårene, har blondt hår og blå øyne. Han har ingen venner med innvandrerbakgrunn, men har en god kollega som heter Ali på jobben. (...)Han er noen ganger, usikker, noen ganger lattermild, noen ganger rasende og atter andre ganger direkte fremmendfiendtlig. La oss være ærlige: Mange synes Bob Kåre er en dust. Han driver liksom for seg selv og mener ting. Men han er ikke mer dust enn alle oss andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Tajik mener at debatten om mangfold og integrering i stor grad domineres av tre grupper: Politikere, akademikere og ulike representanter for innvandrermiljøer. Det som mangler er den vanlige mannen i gata.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det skorter ikke på engasjement der ute og årsaken til at «Bob Kårene» der ute ikke slipper til, handler i stor grad om at vi som er en del av diskusjonen ikke slipper dem til, sier Tajik.

-Ta «Bob Kåre» på alvor

Hun mener at det er helt nødvendig for mangfoldsdebatten å få inn disse stemmene.

- Dersom man føler at man ikke er en del av diskusjonen, forsterker det negative følelser hos folk. Jeg mener at slik det er i dag så avfeier vi mange etnisk norske «Bob Kårer» som vi burde ta på alvor. Vi må gi folk eierskap til integreringsprosessene.

Trond Giske er enig i at «Bob Kåre» i langt større grad må bli hørt.

Kampanjemateriell fra Mangfoldsåret.Kampanjemateriell fra Mangfoldsåret.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Debatten må foregå der folk er. På arbeidsplasser, på skolen og i nabolaget. Vi politikere må ta på alvor at noen folk føler seg usikker i et samfunn som er i stadig forandring.

Mindre naivt

Verken Giske eller Tajik hadde noen konkrete eksempler på hvordan man skal få «Bob Kåre» mer på banen i diskusjoner rundt integrering. De var skjønt enig i én ting: «Bob Kåre» hadde ikke følt seg hjemme på Dansens Hus i dag. Sjansene er også små for at han kommer til å lese boken «Mangfold eller enfold».

- Det er klart at en slik debattbok ikke akkurat vil nå massene, sier Giske.

Han håper likevel at tekstene i boken vil bringe debatten videre.

- Jeg håper at boken vil belyse både de negative og positive sidene ved kulturelt mangfold og at bidragsyterne har en mindre naiv tilnærming til stoffet enn det vi har sett i tidligere debatter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Se på Rybak

I dag kunne man lese i Dagbladet at Giske kaller Frp for kulturpolitisk amish etter at partiet på helgens landsmøte fastslo at de går imot statsstøtte til «integrasjon av uttrykk fra andre kulturer». Til ABC Nyheter sier kulturminsteren at han synes en slik innstilling er skremmende.

- Det virker veldig rart å skulle «beskytte» Norge mot utenlandsk kultur. Bare se på Aleksander Rybak. Med sine røtter i Hviterussland er han et perfekt eksempel på vellykket multikulturalisme.