Ida i sjalusidrama

Forsker Jørn Hurum viser frem fossilen "Ida" på American Museum of Natural History i New York. Fossilen blir regnet som det viktigste funnet på 47 millioner år og ble gravd frem i det såkalte Messelkrateret sør for Frankfurt i 1983.
Forsker Jørn Hurum viser frem fossilen "Ida" på American Museum of Natural History i New York. Fossilen blir regnet som det viktigste funnet på 47 millioner år og ble gravd frem i det såkalte Messelkrateret sør for Frankfurt i 1983.

<pFlere forskere mener fossilet «Ida» har fått høyere status enn fortjent og skylder på kommersielle krefter. Men paleontolog Jørn Hurum angrer ikke.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tirsdag ble det 47 millioner år gamle fossilet «Ida» presentert for hele verden. Funnet ble presentert som apenes forgjenger, og dermed en av menneskenes forgjengere. Fossilet ble kalt «den største vitenskapelige sensasjonen noensinne».

Men ikke alle har vært like fra seg av begeistring. Paleontolog ved Naturhistoriska Riksmuseet i Stockholm, Lars Werdelin, mener «Ida» har blitt presentert på en for populistisk måte.

– Jeg tror mediepresentasjonen av «Ida» kan slå negativt ut for både paleontologien generelt og for dette fossilet spesielt. Betydningen av fossilet er sterkt overdrevet. Det er åpenbart at dette ikke er fossilet som bekrefter evolusjonsteorien. Det vil folk etter hvert skjønne, og da vil det komme en motreaksjon, sier Werdelin til Aftenposten.

Mannen bak forskningen på «Ida», Jørn Hurum, tar seg ikke nær av kritikken fra Werdelin og andre internasjonale forskere.

– Her er det mye sjalusi ute og går. Og det hadde vi regnet med. Når alle andre forskere på det samme feltet bare har enkeltemner og knuste knokler å arbeide ut fra, er det klart at det blir en del surmagede professorer, sier Hurum.

Personvernpolicy