Ingen reform før Fidel dør

Ernesto "Che" Guevara dyrkes som en revolusjonshelt. Foto: Scanpix
Ernesto "Che" Guevara dyrkes som en revolusjonshelt. Foto: Scanpix

<pRaul Castro har en “bodyguard”, og det er broren Fidel. Den dagen Fidel dør, faller også Raul, mener menneskerettighetsaktivisten Armando Valladares. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Om skribenten

Jan Arild Snoen er skribent og kommentator i Tidsskriftet Minerva, en liberalkonservativ publikasjon som både kommer som kvartalstidsskrift og nettpublikasjon.

Armando Valladares er en ganske liten, intens mann på 72 år, uten synlige fysiske merker av 22 år i Castros fengsler (1960-1982), der han ble utsatt for brutal mishandling. Han er i Oslo i forbindelse med menneskerettighetskonferansen Oslo Freedom Forum , arrangert av Human Rights Foundation .

Minervas Jan Arild Snoen har snakket med ham. En lengre versjon av intervjuet finner du her.

Ingen reformer

Det har vært mye snakk om at Raul Castro kan innføre reformer på Cuba, særlig på det økonomiske området.

- Raul Castro kommer ikke til å gjennomføre reformer. Hva har han egentlig gjort? Han har tillatt salg av PCer til det kubanske folk, men han lar dem ikke få adgang til internett. Han har tillatt kubanere som har dollar å besøke hoteller i sitt eget land. Dette er ingen reformator.

- Man kan ikke forstå Cuba i dag ved bare å gå 10-15 år tilbake i tid. Det er nødvendig å gå 55 år tilbake, til før revolusjonen, for å forstå hva slags folk vi har med å gjøre. Den 2. januar 1959, (dagen etter at Batista-regimet falt), beordret Raul personlig 100 fanger stilt opp foran en grøft som bulldoserne hadde laget. De ble skutt uten lov og dom, og 15 av dem bare fordi de nettopp hadde fylt inn papirene som innrullerte dem i Batistas hær. De hadde ikke rukket å tjenestegjøre en dag, ikke en gang å bli trenet.

Den kubanske stats- og utenriksministeren ble fjernet tidlig i mars. Betyr det at det ikke er mulig å tenke seg at en opposisjon mot Castro-brødrene får bygge seg opp innenfra, og at et regimeskifte skjer først når de to er døde?

- Ingenting skjer før Fidel er borte. Fidel er fremdeles makten bak tronen. Det så vi for noen uker siden, da Raul sa at han var villig til å drøfte menneskerettigheter med USA. Fidel gikk straks i rette med ham og slo fast at det ikke var aktuelt. Raul teller ikke. Han er det absolutt lett å fjerne. Ingen respekterer Raul, ingen frykter ham. Ikke folket, ikke hæren. Den eneste som inspirerer terror, som er den avgjørende faktoren for å kunne styre et diktatur, er Fidel. Det er akkurat som med Stalin. Raul har en “bodyguard”, og det er Fidel. Den dagen Fidel er borte, sier jeg deg at den første som får hodet sitt kappet av er Raul! Det står militære i kø for å gjøre det.

Sosialismen diskreditert

Valladares mener at de militæres mistillit til Raul Castro går helt tilbake til den gangen Raul garanterte at general Arnaldo Ochoa, som seilte opp som en rival til Fidel, ikke skulle henrettes da han ble arrestert i 1989. Det ble han likevel.

Når regimet en eller gang faller, kommer det til å bli erstattet av et USA-vennlig liberalt, markedsøkonomisk regime, eller et mer sosialdemokratisk, kanskje etter mønster av Lulas Brasil, slik mange nordmenn later til å tro?

- Det blir definitivt ikke noen form for sosialisme, men noe som ligger tett opp til det amerikanske systemet. Sosialismen er fullstendig diskreditert på Cuba. Det vil være politisk selvmord for den som kommer etter Fidel bare å hinte i den retning.

Men sa ikke mange det samme om Øst-Europa, og bare et valg eller to etter Murens fall var det regjeringer som kalte seg sosialdemokratiske eller sosialistiske på plass i en rekke mellom-europeiske land, som Tsjekkia, Ungarn og Polen?

- Det finnes en viktig og utslagsgivende forskjell. I USA er det 2,5 millioner velutdannede kubanere, hvorav mange bare venter på å vente tilbake til et Cuba som ligger like i bakgården, eller etablere næringsvirksomhet der. Disse 2,5 millioner menneskene produserer tre ganger Cubas BNP! De vet hvordan ting virker, og de vil bidra til at Cuba igjen blir en fungerende økonomi.

Embargo ikke problemet

Che-dyrkingen reflekterer dårlig tilbake på Vesten.Den amerikanske handelsembargoen av Cuba er en het potet i det eksil-kubanske miljøet. Mens oppslutningen om denne tidligere har vært massiv, og heller ikke demokratene har våget å utfordre den, er holdningene i ferd med å endres, særlig blant unge kubansk-amerikanere. Meningsmålinger viser at denne gruppen, i likhet med amerikanere flest, støtter Barack Obamas ferske liberalisering, der eksil-kubanere, men ikke andre, nå får reise fritt og overføre penger. Kanskje står hele sanksjonspolitikken for fall, slik blant annet Amnesty International og Human Rights Watch har tatt til orde for.

Virker ikke embargoen mot sin hensikt ved å gi Castro en syndebukk, slik at det er USA og ikke Cuba som fremstår som ”the bad guy”? Er ikke sanksjonene kontra-produktive?

- Jo, jeg er helt enig i de argumentene. Vi har ikke lyktes i å forklare hva embargoen egentlig går ut på, hvor ufullstendig den er. I realiteten eksisterer det ingen embargo. De kubanske myndighetene står fritt til å handle med alle andre land, slik at de umulig kan være så skadelidende av at USA plasserer restriksjoner på handelen. Det er ikke embargoen som hindrer kubanerne tilgang til aspirin!

Valladares’ hovedinnvending er at dersom sanksjonene løftes, så vil kubanske myndigheter – altså Fidel Castro personlig - umiddelbart får tilgang til milliarder av dollar, blant annet via Verdensbanken, IMF og den interamerikanske utviklingsbanken, og at disse pengene vil ende opp på Castros bankkonti i utlandet.

Jeg nevner Che, og Valladares setter i gang det som trolig ville være en liten tale om Ches ugjerninger: - Che var en morder …..

Jeg vil nødig avbryte – Valladares har all mulig grunn til å snakke om Che, som spilte en nøkkelrolle i å bygge opp det undertrykkelsesapparatet som torturerte ham , men jeg bryter likevel inn for å forklare at jeg det jeg vil spørre om er hva han mener om at mange unge i Vesten går med Che-T-skjorter, og at det stadig kommer nye filmer om Che, sist med Benicio del Toro, som hopper over hans ugjerninger.

- Che-dyrkingen reflekterer dårlig tilbake på Vesten. Jeg har inntrykk av at mange som går med disse Che-symbolene ikke vet hva han sto for – en mann som summarisk henrettet hundrevis av mennesker. Jeg møtte nylig en mann i Italia med en slik T-skjorte, og spurte ham hvem han trodde Che var. Mannen snudde seg og returnerte spørsmålet: - Var ikke han en rocke-stjerne?

Personvernpolicy