Google tar en «Ida»

En intern kunstner i Google har tatt for seg gårsdagens fossilfunn. Faksimile: Google
En intern kunstner i Google har tatt for seg gårsdagens fossilfunn. Faksimile: Google

<pAlle snakker om «norsk» fossilfunn.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Gårsdagens presentasjon av apefossilet «Ida», som var ryktet å sende sjokkbølger gjennom hele det naturhistoriske forskerkollegiet, har som ventet fått enorm internasjonal oppmerksomhet.

Forskerne mener nemlig hun er «the missing link», den manglende puslespillbiten som knytter aper til mennesker, og som viser at vi har felles stamfar.

Også søkemotoren Google har fått med seg oppdagelsen og rapporten. Doodlen på bildet er tegnet til ære for lille Ida.

- Noen ganger ønsker vi å rette oppmerksomheten mot spennende ting som skjer i verden, og Ida er definitivt ett av dem, sier Jan Grønbech i Google til ABC Nyheter.

Google i California har sin egen interne kunstner til å lage slike doodles ved behov, eller når det passer. Ida nådde definitivt opp, og dagens doodle er på alle nasjonale google-sider i hele verden.

- Det er ikke slik at vi har doodler hver uke, dette er mer oppsiktsvekkende enn det meste annet. Pluss at Google har sin opprinnelse i et forskningsmiljø, og alt som har med forskning å gjøre har sterkere appell hos oss enn andre nyheter, sier Grønbech.

Attenborough på kommentarsporet

Det er ikke bare Google som retter oppmerksomheten mot forskningsfunnet i dag.

Den britiske avisa the Guardian trykker et langt intervju med Sir David Attenborough, som kaller oppdagelsen spektakulær. Attenborough vil selv ha kommentarsporet i et TV-program som skal fortelle om funnet.

- Gårsdagen var første gang menneskeheten fikk en sjanse til å møte en av sine eldste slektninger. Og Ida er en svært oppsiktsvekkende slektning. Hun er 47 millioner år, perfekt bevart, og hun kommer fra et svært sentralt punkt i menneskehetens utvikling, sier Attenborough i et intervju med Anthony Geffen, gjengitt i Guardian.

Og de største avisene i verden har alle viet oppdagelsen spalteplass.

- Ikke en stam-tante

Den franske avisa Le Monde gir sine lesere en gjennomarbeidet bildekarusell av Ida, som redaksjonelt presenteres som «chaînon manquant». El Pais, Spanias viktigste avis, satte sitt New York-byrå på saken, og har gitt saken god plass. Men det er de amerikanske avisene som har tatt saken videre.

LA Times satte et mer kritisk søkelys på showet og presentasjonen på American Museum of Natural History i går, og gir kritikerne spillerom, etter at Jørn Hurum presiserte at det ikke var stam-moren de hadde funnet, men nærmere en stam-tante, altså en ape som ikke direkte ga opphav til menneskene.

- Dette er ingen stamtante, kanskje det vil være nærmere en stam-firmenning, siteres paleontolog Chris Beard fra Johns Hopkins i avisa.

- Det er en del av primatenes familietre som er så langt unna menneskene som det er mulig å komme, sier han.

Kritisk til presentasjonen

New York Times var også kritisk til presentasjonen, og viet ikke stor plass til hva funnet vil bety. Avisa var mer opptatt av prosessen som ledet fram til gårsdagens pressekonferanse der til og med New Yorks borgermester dukket opp, og journalisten påpeker at denne typen mediashow, som er beregnet på å sikre maksimal oppmerksomhet fra verdenspressen, like lett kan slå feil.

- Det kan ta år før vi ser den fulle verdien av dette funnet, og denne presentasjonen er bare siste eksempel på at forskningsmediene skaper kioskveltere, skriver avisa.

Kroneksempelet er presentasjonen av Jesu kiste, som ble avduket under liknende omstendigheter for to år siden, og som fort forsvant inn i folks kollektive glemmebøker. Avisa er kritisk til National Geographics praksis med å kjøpe rettighetene til vitenskapelige funn mot at de fullfinansierer undersøkelsene, og i tillegg står for presentasjonen.

- Missing link misvisende

Britiske Times Online heller mer kaldt vann i årene på dere evolusjonsfantaster der ute. På kommentarplass maner forskningsredaktør Mark Henderson til forsiktighet, ettersom funnet fortsatt er rykende ferskt, og artikkelen ennå ikke vært til vurdering blat kollegene.

- Missing link er et misvisende uttrykk. Det finnes mange tusen fossiler som viser forskjellige steg i utviklingen, og som bidrar til helhetsforståelsen, skriver han.

Uansett hva kritikere sier i avisene, eller skriver i kronikkene, er forskerne og produksjonsselskapene fullstendig overbevist om at de har funnet vårt felles opphav. Forskerne ga i går en rekke bevis for at «Ida», som det ni måneder gamle, forsteinete apefossilet er kalt (hun er oppkalt etter forskningsleder Jørn Hurums seks år gamle datter) er den manglende puslespillbiten mellom aper og mennesker, og som beviser at vi har felles opphav.

Ekstra interessert? Vurdér bevisene selv her.

Hun er 47 millioner år gammel, tyve ganger eldre enn andre fossiler vi identifiserer oss med, og 95 prosent komplett, ifølge en presentasjonstekst på UiOs hjemmesider.

Fossilet ble funnet i 1983 i Messel i Tyskland, et svært paleontologisk område, og var i en privat samling til 2007, da det ble kjøpt inn av Naturhistorisk museum og Jørn Hurum. Sistnevnte samlet et internasjonalt forskningsteam bestående av noen av verdens fremste på feltet.

Personvernpolicy