Jarvis Cocker: «Further Complications» (Rough Trade/Indie)

Kompromissløs

Kompromissløs
Kompromissløs

<pJarvis Cocker fremstår som langt røffere og mer kompromissløs. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jarvis Cocker og bandet hans Pulp, var i likhet med britpopband som Blur og Oasis blant 90-tallets store stjerner i England og Europa. Med plata «Different Class» og singelen «Common People» solgte de en haug plater med bebrillede og kule Cocker som frontfigur. Men etter «We Love Life» (2001), produsert av Cockers store helt; Scott Walker, var tanken fullstendig tom.

Først fem år senere var Cocker klar med sitt første soloalbum, «Jarvis». Et album som fikk meg til å juble så hemningsløst at det havnet på andreplass da årets beste plater skulle telles opp. Låter som «I Will Kill Again», «Fat Children», «Disney Time», «Tonite» og «Running The World» slo knockout på det meste av det som ble produsert i det herrens år 2006. Cocker maktet på elegant vis å kombinere det melodiøse og storslåtte med det mørke og merkverdige.

«Further Complications» er ikke i nærheten av å tangere «Jarvis». Og er sånn sett en aldri så liten skuffelse. Likevel finnes det såpass mange høydepunkter på Cockers nye opus, at folk flest bør gi ham en sjanse. For selv om Cocker anno 2009, godt hjulpet av medprodusent Steve Albini, fremstår som langt røffere og mer kompromissløs lydmessig enn på debutplata, er han fremdeles i stand til å lage tekster og melodier som ruver i det musikalske landskapet. Noe tittellåta, «Leftovers», «I Never Said I Was Deep» og «Hold Still» er utsøkte eksempler på.

For øyeblikket er det likevel den Roxy Music- aktige «Homewrecker» som scorer flest poeng. En rå og kompromissløs låt som står i sterk kontrast til mengden av drittmusikk jeg led meg gjennom under lørdagens MGP-finale. Når det er sagt; «Pilchard», «You’re In My Eyes (Discosong)» og «Slush» kommer neppe med i vurderingen når Cocker en gang i fremtiden skal plukke ut sine musikalske høydepunkter.

Cocker leker seg med musikalske inntrykk som sender tankene til alt fra Barry White, Lou Reed, Roxy Music og Scott Walker på sitt særeste. Han gir med andre ord ikke ved dørene. Noe som, når alt kommer til alt, er «Further Complications» styrke, selv om Cocker av og til nekter å lukke opp døra.

Personvernpolicy