Du får 15.000 mer i lønn

SJEFØKONOM: Harald Magnus Andreassen i First Securities. Foto: Scanpix.
SJEFØKONOM: Harald Magnus Andreassen i First Securities. Foto: Scanpix.

<pDe deprimerende meldingene til tross, for folk flest går lønna og kjøpekraften opp i 2009.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fremleggingen av revidert nasjonalbudsjett er ikke bare dyster lesning. Til tross for en stadig hurtigere voksende arbeidsledighet ser det ut til at folk flest faktisk får det mer komfortabelt enn før i 2009.

Ifølge Finansdepartementets beregninger vil nemlig den gjennomsnittlige lønnsveksten være på fire prosent i 2009, mot 6 prosent i 2008. For en som har 350.000 kroner i årslønn vil dermed veksten utgjøre 14.000 kroner i året.

Nå skal det samtidig nevnes at lønnsveksten i offentlig sektor også kan overstige fireprosentsgrensa.

Forbruksnedgang stopper

Når prisveksten stopper på 1,8 prosent, mot 3,8 prosent i fjor blir fordelen for den jevne nordmann større. At nedgangen i forbruket også kan se ut til å ha stoppet opp på de siste statistikkene, kan bety at vi i Norge ikke får en galopperende øking i ledigheten, som følge av at butikker også må legge ned driften.

Men ledighetstallene er ikke lystig lesing. NHO har kommet med prognoser som sier at ledigheten vil nå hele 140.000 mennesker i løpet av 2010, og regjeringens spådommer ligger ikke langt unna.

Ved utgangen av 2009 frykter man at 110.000 skal ha mistet jobben, og totalt frykter man en ledighet på nærmere fem prosent i løpet av 2010.

- Gode tider for dem med jobb

Nedgangen i prognosene for industrien er så langt mye bedre i Norge, enn for land vi ellers sammenligner oss med. Mens industriproduksjonen i euro-området falt med 20 prosent fra 1. kvartal 2008 til 1. kvartal 2009, var nedgangen i Norge på 4 pst.

Harald Magnus Andreassen i First Securities mener budsjettet ikke byr på noe nytt, men at det heller ikke var å vente.

- Både lønnsveksten og utviklingen på prisveksten er som forventet. For de som har jobb lover dette relativt gode tider, men ledigheten vil jo vokse kraftig, og det gjelder jo veldig mange mennesker, sier Andreassen til ABC Nyheter.

Han mener den siste tidens utvikling er en klar bekreftelse på at finanskrisen ikke har rammet Norge i nevneverdig grad, og at det har både positive og negative konsekvenser.

- Ansatte for mange

- I beste fall har ordbruken vært unyansert, men man kan også si at pratet om finanskrise i Norge har vært bare tull. De endringene vi har sett har vært en helt nødvendig korreksjon av at bedrifter i Norge satset på at veksten vi har sett de siste årene bare ville fortsette, og dermed rett og slett ansatt for mange, sier han.

Han mener veksten i korte trekk gikk for fort, og at det dermed er naturlig, og uavhengig av finanskrisen, at nedturen kommer nå.

- Finanskrisen kan fortsatte ramme Norge, hvis markedene i USA og Storbritannia ikke snur. Det kan da ramme oss, og dermed gå hardere utover det norske næringslivet. Uansett vil nok den nedturen vi er inne i nå, ikke få en opptur selv om finanskrisen globalt snus, sier Andreassen.

Personvernpolicy